Pan (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten relevante referanser
Pan
Forsats i utgaven av 1894
Forfatter(e)Knut Hamsun
SpråkNorsk
Utgitt1894[1]
ForlagGyldendal Norsk Forlag

Pan er en naturlyrisk jeg-roman av Knut Hamsun fra 1894. Den er et av Hamsuns mest kjente verk, ved siden av Sult og Markens Grøde. For Markens Grøde ble Hamsun tildelt nobelprisen i litteratur.[2]

Pan er utstyrt med en epilog, «Glahns Død», som består av fire kapitler. Den foregår i India, der Glahn mister livet i et fingert selvmord.

Handling[rediger | rediger kilde]

Boken handler om drømmeren løytnant Thomas Glahn og hans sommer i en jakthytte i Nordland på midten av 1800-tallet. Dypest sett er løytnanten en kulturtrøtt, disharmonisk og splittet person som har et ønske om å leve utenfor en sosial sammenheng regulert av etiske lover. Han slår seg ned i en enkel skogshytte sammen med hunden Æsop for å friste livet i nært samspill med naturen. Men ikke langt fra hytten ligger tettstedet Sirilund. Dermed er det duket for konflikter, dramatiske hendelser, opp-og ned-turer. Sentralt i handlingen står den uforløste kjærligheten til Edvarda, preget av svermeri, glad forventning og stemningsrus, tilnærmelser, tilbaketrekninger, avvisninger, sjalusi, ydmykelser, sårede følelser og hevnakter.

Handlingen begynner med at Glahn blir tilsendt to grønne fjær fra den unge Edvarda. Dette får han til å huske hans sommer i en jakthytte i Nordland noen år tilbake. Ikke langt fra hytten ligger tettstedet Sirilund, hvor den unge Edvarda og hennes far Mack bor. Kjærligheten blomstrer i begynnelsen mellom Glahn og Edvarda, men kun når de befinner seg i naturen. Glahns usosiale karakter og nevroser ødelegger etter hvert kjemien mellom dem. Glahn opptrer seg rart i sosiale situasjoner, og begynner å tro at Edvarda har mistet interesse for han. Han skjønner etter hvert at hun vil ha seg en reddende «prins», noe han ser på som en naiv tanke. Han blir i stedet sammen med tjenestepiken Eva, konen til den lokale smeden, noe handelsmannen Mack blir rasende over ettersom han også har et forhold til Eva. Edvarda blir senere sammen med en baron, og Glahn anser deres forhold som over. Mack setter senere fyr på Glahns hytte som hevn for hans forhold til Eva, og setter Eva til tungt arbeid i huset sitt. Glahn tar senere livet av Eva ved et sprengingsulykke når han skal saluttere baronen. Glahn mistenker at Mack er ansvarlig for mordet hennes. Etter Evas død bestemmer Glahn seg for å reise fra Nordland. Edvarda ber om å få beholde Æsop som et minne om han, noe Glahn sier ja til, men skyter så hunden ettersom han mistenker at de vil torturere den.

Noen år senere skriver en britisk mann til Glahns slektninger om at han er død. Glahn forførte engelskmannens forlovede Maggie i India, og provoserte dermed engelskmannen til å ta livet av han med vilje.

Naturen[rediger | rediger kilde]

Naturoppfatningen er panteistisk, dvs. at allnaturen oppfattes som fylt av gud. (Jf. tittelen Pan.)

Hør i øst og hør i vest, nei hør! Det er den evige Gud! Denne stillhet som mumler mot mitt øre er allnaturens blod som syder, Gud som gjennomvever verden og meg.

Hamsuns Pan s. 77, utg. 1971.

Naturen legger premisser, gjenspeiler og akkompagnerer sinnsstemninger. Glahns forelskelse svinger i takt med årstidene: fra den yrende, blomstrende våren, via «nordlandssommerens evige dag» med midnattssol og varmt vær.

Vaaren var vel også kommet til mig og mitt Blod banket til sine Tider likesom av Fottrinn.

Sommeren i Nord-Norge er imidlertid kort, og så snart den er på hell, går det nedover med Glahns ulike kjærlighetsforhold.

Skrivning og mottagelse[rediger | rediger kilde]

Knut Hamsun begynte å skrive Pan under et opphold i Paris, og fremmedfølelsene og hjemlengselen som han erfarte under oppholdet sitt, preget visselig romanen. Hans hjemlengsel ble til slutt så sterk, at han dro tilbake til Norge og Christiania før romanen var ferdig, og fullførte romanen i Kristiansand[3]. Han forble lenge i tvil om hva bokens tittel skulle være, og han refererte til boken som "Edvarda" mens han skrev den, men ønsket dog ikke at den skulle publiseres under denne tittelen. Han bestemte seg ikke for tittelen Pan før i oktober 1894, enskjønt bokens utgivelse skulle være 6. desember. I tiden før bokens utgivelse, var Hamsun svært engstelig for hvorledes romanen ville mottas, og bad endog forlaget om å publisere romanen anonymt i ukene før bokens utgivelse. Knut Hamsun hadde nemlig fått mye negativ oppmerksomhet i avisene i årene før, og hans siste bok, Ny Jord, hadde fått særdeles sterk kritikk rettet imot seg. Initialt ble Pan dårlig mottatt av pressen, slik som Hamsun hadde fryktet, da VG skrev en negativ anmeldelse av boken. Kritikken varte dog ikke lenge, og boken ble kort etter hyllet som et mesterverk, og gjorde Hamsun til en sensasjon i norsk litteratur.[4]

Film og musikk[rediger | rediger kilde]

Det er gjort fire filmatiseringer: Pan (1922), Pan (1937), Pan - Kort är sommaren (1962) og Pan (1995). Nordlandskomponisten David Monrad Johansen skrev et symfonisk epos inspirert av Pan i 1939.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://snl.no/Knut_Hamsun; Store norske leksikon.
  2. ^ I eksemplaret av Pan som han sendte til sin venn i Bergen, Køhler Olsen, skrev Hamsun: «Denne Bog er tilblit under megen Vin i Gunderens Kælder i Kristiansand og skrevet i Ville d'Avray under forgjæves Karpefiskning.» Eksemplaret oppbevares nå i Bergens universitetsbibliotek. Hallvard S.Bakken: «Hamsuniana», Bergens Tidende 8.mars 1975.
  3. ^ «Jegeren fra Kristiansand». Universitetet i Agder (norsk). Arkivert fra originalen 3. juni 2020. Besøkt 3. juni 2020. 
  4. ^ Ferguson, Robert (1996). «1893-1895: Paris, Pan og Strindberg». Gåten Knut Hamsun. Aventura. s. 152 – 168. ISBN 9788258812583. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pan_(roman)&oldid=24147015»