Pan (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pan er en naturlyrisk jeg-roman av Knut Hamsun, 1894. Den er ett av Hamsuns mest kjente verk ved siden av Sult og Markens Grøde; for sistnevnte ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Boken handler om drømmeren løytnant Thomas Glahn og hans sommer i en jakthytte i Nord-Norge på midten av 1800-tallet. Dypest sett er han en kulturtrøtt, disharmonisk og splittet person som har et ønske om å leve utenfor en sosial sammenheng regulert av etiske lover. Han slår seg ned i en enkel skogshytte sammen med hunden Æsop for å friste livet i nært samspill med naturen. Men ikke langt fra ligger tettstedet Sirilund. Dermed er det duket for konflikter, dramatiske hendelser, opp-og ned-turer. Sentralt i handlingen står den uforløste kjærligheten til Edvarda, preget av svermeri, glad forventning og stemningsrus, tilnærmelser, tilbaketrekninger, avvisninger, sjalusi, ydmykelser, sårede følelser og hevnakter. Egentlig elsker Glahn først og fremst de stemninger Edvarda vekker i ham, og viker unna for fullbyrdelsen. Erotisk tilfredsstillelse søker han hos smedens kone, Eva, og gjeterpiken, Henriette. En samtale med Eva utvikler seg på denne måten:

«Jeg elsker en kjærlighetsdrøm, jeg hadde engang, jeg elsker deg og jeg elsker denne plett jord.
Og hva elsker du mest?
Drømmen.»[2]

Pan er utstyrt med en epilog, «Glahns Død», som består av fire kapitler. Den foregår i India der Glahn mister livet i et fingert selvmord.

Naturen[rediger | rediger kilde]

Naturoppfatningen er panteistisk, dvs. at allnaturen oppfattes som fylt av gud. (Jf- tittelen Pan.)

Sitat Hør i øst og hør i vest, nei hør! Det er den evige Gud! Denne stillhet som mumler mot mitt øre er allnaturens blod som syder, Gud som gjennomvever verden og meg. Sitat

[3]

Naturen legger premisser, gjenspeiler og akkompagnerer sinnsstemninger. Glahns forelskelse svinger i takt med årstidene: fra den yrende, blomstrende våren, via «nordlandssommerens evige dag» med midnattssol og varmt vær.

Sitat Vaaren var vel også kommet til mig og mitt Blod banket til sine Tider likesom av Fottrinn. Sitat

Sommeren i Nord-Norge er imidlertid kort, og så snart den er på hell, går det nedover med Glahns ulike kjærlighetsforhold.

Språk[rediger | rediger kilde]

Språket er musikalsk og stemningsmettet, preget av lyriske virkemidler som allitterasjon, gjentakelser, symbolikk, antydninger m. m. Svingningene i Glahns stemningsliv avtegner seg i stilen. Når han er alene, flyter stilen rolig med lange, strømmende setninger, men blir han opphisset, f.eks. i møte med kvinner, blir setningene kortere og mer intense.

Film og musikk[rediger | rediger kilde]

Det er gjort tre filmatiseringer: Pan (1922), Pan (1937) og Pan (1995). Nordlandskomponisten David Monrad Johansen skrev et symfonisk epos inspirert av Pan i 1939.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I eksemplaret av Pan som han sendte til sin venn i Bergen, Køhler Olsen, skrev Hamsun: «Denne Bog er tilblit under megen Vin i Gunderens Kælder i Kristiansand og skrevet i Ville d'Avray under forgjæves Karpefiskning.» Eksemplaret oppbevares nå i Bergens universitetsbibliotek. Hallvard S.Bakken: «Hamsuniana», Bergens Tidende 8.mars 1975.
  2. ^ Hamsun 1961, Pan s. 77, utgave med merknader av Olaf Kortner
  3. ^ Hamsuns Pan s. 77, utg. 1971.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]