Maja Melandsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maja Melandsø i 1942.

Maja Melandsø, egentlig Marie Sofie Melandsø, (født 14. januar 1906 i Trondheim, død samme sted 2. desember 1981) var en norsk arkitekt og maler. Hun var en pioner på flere måter: Hun var en av de første kvinnelige arkitekter med fullført studium fra NTH da hun ble uteksaminert i 1931; hun regnes som den som innførte den funksjonalistiske arkitekturen i Trondheim – og hun var en av de første norske kvinnelige arkitekter med egen praksis.

Maja Melandsø engasjerte seg både i sosial boligbygging og kulturminnevern. Som arkitekt hadde hun en omfattende produksjon, men bortsett fra at hun som helt nyutdannet vakte oppsikt med sitt djerve «funkis-bygg» i Trondheim, ble bygningene hun tegnet sjelden omtalt i arkitekturlitteraturen.

Sitat Jeg har tegnet hus, ikke byggverk. Hus til å arbeide i, hus til å bo i, etter evne. Om det gjaldt helsehus, herredshus, skole, forretningsgårder eller hus til å bo i, ble de til etter prinsippet at én kvm for meget er like galt som én kvm for lite. Husene ble store inni og små utenpå. Jeg har aldri anerkjent begrepet «fasade», alle tre dimensjoner er like viktige. Sitat
– Maja Melandsø[1]

Oppvekst og studietid[rediger | rediger kilde]

Maja Melandsø var nummer elleve i en søskenflokk på tolv. Moren var hjemmeværende, mens faren, Johan Melandsø, var handelsmann. Han etablerte egen forretning i Trondheim, som grossist i jernvarer.[2][3]

Maja ville opprinnelig bli kunstner. Etter at hun hadde tatt examen artium på latinlinjen ved Trondheim katedralskole i 1925, reiste hun til Paris og var elev av Per Krohg i perioden 1926–27.[4] Hennes mor motsatte seg kunstnerplanene. Hun insisterte på at en kvinne måtte ha en «skikkelig» utdannelse og kunne forsørge seg selv. Hun mente at arkitektyrket ville være et godt valg. «Vi trenger kvinnelige arkitekter, mannfolk er så upraktiske».[1]

Etter at Maja Melandsø hadde supplert examen artium med realfag og hatt bygningspraksis som murerlærling, begynte hun å studere ved Arkitektavdelingen på NTH høsten 1927, som eneste kvinne i sitt kull. Hun husket senere med glede funksjonalismens gjennombrudd på denne tiden,[1] med en ny estetikk som inspirerte både henne og medstudentene.

Arkitektstudentene tok sine tegnebrett og hovedlinjaler og gikk til streik, som en reaksjon på utvisningen av Tønnes Søyland

Til da hadde undervisningen ved Arkitektavdelingen vært basert på Beaux-Arts-tradisjonen og klassiske idealer. Nå ville studentene ha en undervisning og et studium som de mente var mer samfunnsmessig relevant.[5] En av studentene, Tønnes Søyland, skrev høsten 1930 et innlegg i tidsskriftet Byggekunst, der han blant annet karakteriserte et av fagene som avleggs og avdelingens ledelse som ansvarsløs.[6] Søyland ble da utvist fra studiet i tre måneder.

Hans medstudenter, inklusive Melandsø, reagerte med en spontan streik, som ble dekket både av studentavisen Under Dusken og byens aviser. Streiken førte til diskusjon mellom studenter og lærere, og etterhvert også til et nytt studieopplegg, som var mer i tråd med det studentene hadde etterlyst: mer sammenheng mellom estetiske og tekniske fag, og mer samfunnsrelaterte oppgaver. Diplomoppgavene[7] fra denne tiden viser en sterk inspirasjon av funksjonalismen.[8]

I studietiden var hun en kort tid assistent, «stud.ass.», for professor Sverre Pedersen. Han var også hennes veileder under arbeidet med det avsluttende diplomarbeidet. Pedersen hadde stått bak planlegging og utforming av flere større boligprosjekter i Trondheim, og tema for Melandsøs diplomprosjekt var å tegne et boligområde. To tegninger av diplomoppgaven er publisert i DigitaltMuseum.[9]

I diplomperioden ble hun med professor Pedersen og andre diplomstudenter på ekskursjon til Berlin for å studere moderne boligarkitektur.[10] I Berlin pågikk da den store utstillingen «Deutsche Bauausstellung 1931».[11] Boligavdelingen på utstillingen, «Wohnung unserer Zeit» (bolig for vår tid), var utformet av flere av de viktigste representantene for den modernistiske arkitekturen, blant andre Ludwig Mies van der Rohe og Walter Gropius. Utstillingen gjorde inntrykk på den unge Maja Melandsø. Hun tegnet sin diplomoppgave mens hun var i Berlin, som hun selv skrev: «.. i skyggen av 'Interbau',[12] fremtidsbyen som tidens fremste arkitekter hadde gått sammen om å bygge».[1] I Berlin møtte hun den unge tyskeren Eugen «Ingo» Kaul. Kaul var pressesjef for Berliner Ausstellungs- und Messe-Amt, som arrangerte bygge- og arkitekturutstillingen.[13] Han skulle bli hennes ektemann to år senere.

Da hun var ferdig utdannet arkitekt i 1931, var det som femte kvinne med fullført arkitekstudium fra NTH. De fire første var: Kirsten Sand (uteksaminert i 1915); Elsa E.G. Andersen (1917); Kirsten M. Røsberg (1919) og Ingeborg Tønnessen (1929).[14]

Trondheims første «funkisbygg»[rediger | rediger kilde]

Melandsøgården i Fjordgaten 25, Trondheim (1932)

Melandsø tegnet det som regnes som det første eksemplet på funksjonalistisk arkitektur i Trondheim.[15] Samme år som hun fullførte sin utdannelse ved NTH, brant hennes fars forretning, Johan Melandsø & Co. i Trondheim, ned til grunnen. Det var en toetasjes trebygning i Fjordgaten 25. Han ga sin nyutdannete datter i oppdrag å tegne en ny forretningsgård på samme sted. Det ble en femetasjes betong- og murbygning, som fortsatt rager over de lave trehusene i nabolaget.

Gården var tegnet etter de nye, modernistiske idealene. Den hadde butikker i første etasje, og kontorer i de fire øvrige. Bygningens funksjon kom til uttrykk i butikkenes store glassfelt – og kontoretasjenes horisontale vindusbånd. Trappehuset og et gjennomgående glassfelt dannet de tydelige vertikale elementer.[16] «Melandsøgården» sto ferdig i august 1932. Den vakte mye oppmerksomhet. Den unge arkitekten ble blant annet intervjuet i Dagbladet om sitt verk, og journalisten mente hun hørte til de mest ytterliggående modernister innen arkitektstanden.[17]

Byantikvaren i Trondheim har oppført Melandsøgården på listen over bygninger som anses som antikvarisk interessante/viktige.[18] Den er også en av bygningene som er omtalt i Trondhjems Arkitektforenings arkitekturguide for Trondheim: Arkitektur i 1000 år.[15]

Via Oslo til Berlin[rediger | rediger kilde]

De-No-Fa-gården
Arkitekt: O. Eindride Slaatto

I 1932, før Melandsøgården ble offisielt åpnet, flyttet Melandsø til Oslo og arbeidet et års tid hos arkitekt O. Eindride Slaatto. Her fikk hun mer erfaring med funksjonalistiske ideer og funksjonalistisk arkitektur i praksis. Slaatto var en av tidens mest fremgangsrike norske arkitekter.[19] I 1933 fikk han Houens fonds diplom for De-No-Fa-gården i Prinsens gate i Oslo.

Høsten 1933 giftet hun seg med Ingo Kaul, den unge tyskeren som hadde vært guide for nordmennene på diplomekskursjonen to år tidligere, og flyttet til Berlin med ham. Gjennom sitt arbeid som pressesjef for Berliner Messe-Amt, kom Kaul i kontakt med flere av Tysklands kjente arkitekter, blant andre Walter Gropius, grunnleggeren av Bauhaus. Melandsø møtte også enkelte av disse berømte funksjonalistene. Hun har selv fortalt om et besøk hjemme hos Gropius.[20]

Melandsø og mannen fikk fem døtre i løpet av åtte år; fire av døtrene ble født mens de bodde i Berlin. Det var dermed ikke aktuelt med egen arkitektpraksis mens hun var i Tyskland, men i 1936 tegnet hun et klubbhus for Den norske roklubben i Berlin. Klubbhuset sto ferdig året etter.[21] Huset har i dag fått et tilbygg, men man kan fortsatt se det opprinnelige trehuset, med liggende panel og saltak; en enkel bygning med et uttrykk påvirket av norsk byggeskikk og en knapp funksjonalisme.[22]

Tilbake i Norge[rediger | rediger kilde]

Boliger for Kristiansund Boligbyggelag (1949)
Skisse av slagghaugene ved Røros.
M. Melandsø (1981)

I 1939 var ekteparet Melandsø/Kaul i Norge for å døpe datter nummer fire, da Tyskland invaderte Polen og andre verdenskrig brøt ut. De tre andre døtrene ble hentet fra Berlin, og familien bosatte seg i Trondheim. Fra da av og i mange år fremover hadde Melandsø og familien store problemer som følge av at hun var gift med en tysk mann. Dette førte til at hun i 1946 måtte ta ut skilsmisse, for å få tilbake sitt norske statsborgerskap og dermed oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

Kaul ble sendt ut av landet i 1947, og Melandsø var alene om å forsørge seg selv og de fem døtrene.[2] De flyttet til Kristiansund, som nærmest var rasert av det tyske luftangrepet i april 1940 og hadde stort behov for arkitekter under gjenoppbyggingen. I Kristiansund var hun først ansatt hos arkitekt Austigard i rundt ett år. Deretter hadde hun egen praksis i nesten ti år og fikk flere større oppdrag, og var en av dem som satte sitt preg på Kristiansund sentrum, gjenreisningsbyen. Hun var, i følge Findal, den første kvinnelige arkitekten som arbeidet fra hjemmekontor.[22] I Kristiansund tegnet hun blant annet det såkalte Løvoldbygget, med Svaneapoteket; egen bolig med kontor – og en større leiegård for Kristiansund Boligbyggelag.

I 1956 flyttet Melandsø og døtrene igjen til Trøndelag. Hun fikk tilbake Haugmarka, hjemmet i Malvik som Direktoratet for fiendtlig eiendom hadde konfiskert, og begynte å arbeide hos Fylkesarkitekten i Sør-Trøndelag. Her fikk hun en variert praksis. Hun tegnet både herredshus, aldershjem, helsehus, skole og boliger.

I perioden 1961–1963 bodde og arbeidet hun i Sverige, blant annet hos arkitekt Karl W. Ottesen.[2] Deretter etablerte hun egen praksis i Trondheim. Hun hadde alltid vært opptatt av å utforme gode og rimelige boliger. Like etter krigen hadde hun til og med utviklet et typehus, «Maja-huset», men dette ble aldri satt i produksjon.[23] Fra sekstitallet og fremover tegnet hun også flere boliger, i tillegg til andre bygningstyper.

Hun engasjerte seg i kulturminnevern, både når det gjaldt bevaring av slagghaugene og Småsetran ved Røros, og områder av Malvik, der hun bodde store deler av sitt voksne liv. Hun var et engasjert menneske og skrev flere artikler og debattinnlegg, både i Arkitektnytt og dagsaviser, ofte med egne illustrasjoner.

Maja Melandsø arbeidet som arkitekt i 50 år. Hun var hele livet opptatt av funksjonalistisk arkitektur, men tegnet på brukernes premisser;[22] «hus til å arbeide i, hus til å bo i».

Tegningsarkivet etter Melandsø er donert til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Arkitektursamlingen.

Utvalgte arbeider[rediger | rediger kilde]

Det grå bygget er Løvoldbygget i Kristiansund, oppført i 1950
  • Melandsøgården, Trondheim, 1931–1932
  • Klubbhus for Den norske roklubben, Berlin, 1936–1937
  • Løvoldbygget med Svaneapoteket, Kristiansund, 1950
  • Boliger for Kristiansund Boligbyggelag, 1949
  • Maskinistboliger i Rissa for S-Tr.lag E-verk, 1957–1958
  • Bjugn herredshus, 1958–1959
  • Distriktslegebolig, Støren, 1958–1959
  • Jøssund aldersheim (andre byggetrinn), Bjugn, 1959–1960
  • Hitra helsehus, Fillan, 1959–1960
  • Strand skole, Hitra, 1960–1961
  • Enebolig for G. Stahl, Lysøysund, 1981
  • Enebolig for Israelsson, Ranheim, 1981

Kunstner og designer[rediger | rediger kilde]

Melandsø var en begavet tegner. I studietiden på NTH leverte hun flere karikaturer av professorer og medstudenter til Under Dusken. For denne innsatsen ble hun, som første kvinne, tildelt utmerkelsen «Under Duskens penn».[2] Hun tegnet karikaturer og illustrasjoner også senere i livet. Mens hun arbeidet hos Slaatto, hadde hun en bijobb som tegner i Dagbladet. Her illustrerte hun blant annet teateranmeldelser.

I 1932 debuterte hun som maler på «Bildende kunstnerinners utstilling», som ble arrangert av Blomqvist kunsthandel i Oslo. Denne utstillingen av 88 kvinnelige kunstneres arbeider fikk mye omtale i pressen.[24] Hun fant tid til å male også etter at hun begynte sitt virke som privatpraktiserende arkitekt, men deltok ikke på flere utstillinger.

Hun fikk også utsmykningsoppdrag mens hun arbeidet som arkitekt. Et av de større var i det nye tinghuset Slaatto tegnet i Ål i Hallingdal i 1933. I rettssalen malte hun en stor billedfrise som gikk rundt salens fire vegger, øverst mot himlingen. Frisen fremstilte utviklingen av norsk lov og rett gjennom tidene. Rettssalen er i dag gjort om til mindre lokaler, men frisen er beholdt. I kommunestyresalen malte hun og Slaatto sammen en frise med naturmotiver og enkelte historiske elementer.

I 1950 fikk hun utgitt boken Sort og hvitt i ekteskapet, med hennes egne tildels krasse karikaturer av relasjoner mellom kvinner og menn, i arbeids- og familiesituasjoner.[2]

Maja Melandsø var kreativ på mange områder. Hun vevde blant annet billedvev og laget sølvsmykker.[4]

Utsnitt fra frisene i tingstugu i Ål

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

Det er ikke alltid samsvar mellom årstall og annen informasjon i de ulike kildene. Dette markeres med fotnoter, der det antas å ha betydning.

  1. ^ a b c d Melandsø (1980)
  2. ^ a b c d e Kaul (2011)
  3. ^ Hoffstad, Einar red.,  (1935). Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?, s. 514. Yrkesforlaget, Oslo.
  4. ^ a b Seip (1983)
  5. ^ Solberg, Helge (2011) «Studentaksjoner og undervisningskritikk» I: Arkitektur i hundre : arkitektutdanningen i Trondheim 1910–2010, s. 95–98. Trondheim, Tapir Akademisk. ISBN 978-82-519-2690-4
  6. ^ Søyland, Tønnes (1930) «Vi står igjen foran besettelsen av et professorat ...» I: Byggekunst, sept. 1930, s. 146
  7. ^ En diplomoppgave tilsvarte dagens masteroppgave
  8. ^ Solberg, Helge (2011) «Gjennom to verdenskriger, diplomene fra 1915–1945» I: Arkitektur i hundre : arkitektutdanningen i Trondheim 1910–2010, s. 99–105. Trondheim, Tapir Akademisk. ISBN 978-82-519-2690-4. Melandsøs diplom er ikke gjengitt i kapitlet.
  9. ^ leilighetsplan og perspektivtegning av Melandsøs diplomprosjekt
  10. ^ Kaul, Sigrun (2005) «Maja Melandsø og Berlin» I: Arkitektnytt nr 1, s. 23. Kaul er Melandsøs datter. Hun korrigerer her noen biografiske opplysninger i Findal (2004)
  11. ^ Deutscher Werkbund NWs informasjon om utstillingen (på tysk) Besøkt 2012-03-25
  12. ^ Her husker Melandsø feil. Denne feilen er senere gjentatt/sitert i både Findal (2004) og i Aarønæs (2007). 'Interbau' – Internationale Bauausstellung – ble arrangert i 1957. Utstillingen i 1931 presenterte i hovedsak tysk arkitektur
  13. ^ Kaul var aldri pressesekretær for Bauhaus slik det står i Stang (2010). Kilde: Kauls mappe i Riksarkivet
  14. ^ Kilde: Studentfortegnelser; NTNU Universitetsbiblioteket
  15. ^ a b Trondhjems arkitektforening (2009) Arkitektur i 1000 år : en arkitekturguide for Trondheim, s. 155. ISBN 978-82-995433-1-6
  16. ^ Findal (2004), s. 100
  17. ^ «Mais» (psevd.) «'De e itj' nå småpiarbei', sa trønderne : en prat med arkitekt Maja Melandsø». Dagbladet, 23.1.1932
  18. ^ Trondheim kommunes kart med antikvarisk klassifikasjon av byens bebyggelse
  19. ^ Norsk Kunstnerleksikon, b. 3
  20. ^ Melandsø skriver at de besøkte Gropius «kvelden før han og hans jødiske kone måtte flykte til USA». Hun hadde nok misforstått dette, eller husket feil. Paret Gropius flyttet til England i 1934. Han skulle arbeide sammen med arkitekten Maxwell Fry. Det var ikke arbeid å få for modernistiske arkitekter i nazitidens Tyskland. Til USA dro paret først i 1937. Ise Gropius var ikke av jødisk herkomst. Kilde for opplysningene: Bauhaus-Archiv og Reginald R. Isaacs tobindsverk fra 1983–84: Walter Gropius : der Mensch und sein Werk, bl.a. s. 304–318 og s. 658–670.
  21. ^ Den norske roklubbens nettsted, bl.a. med bilde av bygningen, slik den ser ut i dag Besøkt 2012-03-25
  22. ^ a b c Findal (2004), s. 101
  23. ^ Årstallet for Maja-huset er oppgitt til 1947 i Seip (1983) og til 1960-tallet i Stang (2010)
  24. ^ Eksempel på kritikk der Melandsø er nevnt: «... som tiltrods for at hun endnu er en ukjendt kunsterinde, har fått en velfortjent centrumsplads». Dagsposten, 02.09.1932

Litteratur[rediger | rediger kilde]

«Stakkar, hun er begavet», tegnet av Maja Melandsø. Den eldste versjonen er datert 1950
  • Ari (psevd.) (1981) «– Ikke ødelegg Småsetran!». I: Arbeidets rett, 02.09.81
  • Findal, Wenche (2004) Mindretallets mangfold : kvinner i norsk arkitekturhistorie. Oslo, Abstrakt forlag. ISBN 82-7935-70-5
  • Irgens, Paul (1982) «Maja Melandsø 1906–1982» (nekrolog) I: BIT, nr. 3, 1982, s. 21–23. Trondheim, Trondhjems Arkitektforening
  • Kaul, Hjørdis (2011) Maja Melandsøs livsløp (mangfoldiggjort. Et eks. finnes i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Arkitektursamlingen)
  • Melandsø, Maja (1980) «Maja Melandsø». I: Byggekunst, vol. 62, nr 8, s. 341
  • Melandsø, Maja (1983) «Boligfelt eller antikvariske verdier». I: Arbeidets rett, 28.08.83
  • Seip, Elisabeth (1983) «Melandsø, Marie Sofie». I: Norsk kunstnerleksikon, b. 2. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 82-00-06535-9
  • Stang, Kaare (2010) «Maja Melandsø – funkis-arkitekt og vernesakskvinne». I: Alle tiders, 2010, nr. 1, s. 14–17 Les i fulltekst
  • Aarønæs, Lars (2007) «Itj nå småpiarbei». I: Norsk funkis, s. 81–83. Oslo, Stenersen. ISBN 978-82-7201-435-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Maja Melandsø – bilder, video eller lyd