Kirsten Sand
| Kirsten Sand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1895[1][2] Christiania | ||
| Død | 12. mai 1996[1][2] (100 år) Tromsø | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | Norske arkitekters landsforbund | ||
| Utmerkelser | Tromsø kommunes kulturpris (1987) Kongens fortjenstmedalje | ||
Kirsten Sand (1895–1996) var en norsk arkitekt og musikkpedagog. Hun var den første kvinne som fullførte arkitektstudiene ved NTH, da hun ble uteksaminert derfra i 1919.
Hun drev fra slutten av 20-tallet eget kontor i Oslo og tegnet for det meste boliger og fritidshus. Hun ble tidlig engasjert i politiske og sosiale saker og særlig boligsituasjonen for folk flest. Bl.a. var hun medarbeider til utstillingen ”Vann til husmødrene” på Østkantutstillingen i 1939. Husmødre og deres ”posisjon i planløsningen” ble et tema hun skulle komme til å jobbe mye med i sin karriere. Etter krigen reiste hun til Nord-Troms og Finnmark for å drive boligundersøkelser i de nedbrente områdene.
I årene fra 1945 til 1952, jobbet hun som distriktsarkitekt for Nord-Troms og fra sitt kontor på Skjervøy ledet hun store deler av gjenreisningsarbeidet. I 1950 flyttet hun til Tromsø.
Kirsten Sand tegnet selv huset i Mellomvegen 130, "Kirsten Sand-huset", som et prøvehus uten kjeller og med halvåpen planløsning. Huset stod ferdig i 1952. Huset ble fredet i 2018[3].
Huset er et eksempel på hvordan hele planløsningen kunne endres i forhold til det som var vanlig før krigen. Kirsten Sand mente at familiens livsførsel og krav var endret, mens planløsningene forble tradisjonelle. Kirsten Sand var opptatt av at husmoren skulle kunne utføre sine oppgaver samtidig som hun tok del i resten av familiens aktiviteter. Dette løste Sand med bruk av åpen planløsning og skap med tilgang fra flere sider og glassfelt i veggen for å gi innsyn til tilliggende rom.
Kirsten Sand bodde selv i huset og bodde der helt fram til 1994.
Den 12. februar 1968 ble det i formannskapet i Tromsø bestemt at Tromsø Musikkskole skulle opprettes. Dette etter et sterkt påtrykk fra Kirsten Sand. Tromsø Musikkskole ble dermed den femte kommunale musikkskolen i Norge. Så snart Tromsø Musikkskole var på plass startet de med et arbeid for å starte opp en konservatorieklasse. Dette har senere blitt til Musikkonservatoriet i Tromsø.
Kirsten Sands store musikkinteresse og lyst til å arbeide med barn, ga opphav til det som idag er kjent som «Kirsten Sand-kurset». Kurset har fått dette navnet til minne om Kirsten Sand og hennes arbeid for musikkopplæringa i Tromsø. Hvert år den tredje uka i august arrangerer Kulturskolen i Tromsø dette kurset, med unge strykere fra Nordland, Troms og Finnmark, fra Arkhangelsk og fra Tromsø sin vennskapsby i Danmark, Ringkøbing.
Priser[rediger | rediger kilde]
- Hun ble slått til ridder av Polyhymnia (orden) i 1918.
- Kirsten Sand ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[4]
- I 1983 fikk hun Teskjekjerringprisen for sitt arbeid med musikk for barn.
- På sin hundreårsdag (1995) ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund. Begrunnelsen lød: «For hennes betydningsfulle engasjement innen boligsaken og store innsats under gjenreisningen av Nord-Norge».[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kirsten_Sand, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID f286ec22-e9f8-4d24-8df6-094babe219c1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kirsten Sands hus i Mellomveien 130». Riksantikvaren. Besøkt 21. desember 2019.
- ^ Tildeling av ordener og medaljer fra Kongehuset
- ^ NALs liste over æresmedlemmer Arkivert 24. november 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Kirsten Sand hos Sceneweb
- (no) Digitalt fortalt: "Et funn" (skrevet av Frøydis Antonsen, Interkommunalt arkiv Troms IKS ) (besøkt 7. april 2011)
- (no) kulturminnesøk.no Kirsten Sand huset - Mellomveien 130
- (no) Om gjenreisning se: Husbanken