Lycosidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lycosidae
hunn med eggsekk
hunn med eggsekk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lycosidae
Sundevall, 1833
Norsk(e) navn: ulveedderkopper,
jaktedderkopper
Hører til: Entelegynae, Neocribellata, Araneomorphae, edderkopper, edderkoppdyr, leddyr
Antall arter: 2 300 i verden
300 i Europa[1]
53 i Norge[2]
Habitat: åpne områder, ofte ved eller på vann
Utbredelse: kosmopolittisk
Delgrupper:
  • Se systematisk inndeling

Ulvedderkopper (Lycosidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Denne familien omfatter tallrike, stort sett middelsstore, brune arter som løper omkring på bakken. Slekten Pirata lever ved vann, og dyrene kan løpe på vannflaten. Til ulveedderkoppene hører også den «egentlige tarantellen», Lycosa tarantula. Ulveedderkopper har blitt omtalt som jaktedderkopper, men dette navnet brukes også om edderkoppene i familien Sparassidae.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Ansikt, merk de store midtre øynene (Hogna sp., amerikansk)

Middelsstore til store (5-30 mm), stort sett grå eller brunlige edderkopper. De er generelt kraftig bygd og har lange og kraftige bein. De kjennes på øynenes plassering: fremst er det fire små øyne som danner en mer eller mindre rett tverr-rad. Bak denne er det ett par store øyne plassert omtrent i «forhjørnet» av hodet. De to siste øynene står ganske langt tilbake på forkroppen. Dersom man trekker linjer gjennom de store midt-øynene og de midtre av de små, fremre øynene, vil forlengelsene av disse linjene krysse hverandre et godt stykke bak hodets fremkant.

Mange av artene er ganske like hverandre og i noen tilfeller kan bare kjønnsmodne hanner bestemmes sikkert til art, basert på små forskjeller i pedipalpenes (sekundære kjønnsorganers) struktur.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ulveedderkoppene er aktive jegere som ikke bygger fangstnett, men fanger byttet ute i det fri, ved å hoppe eller løpe inn på det. De fleste lever i åpne områder som enger, heier, myrer og strender, i tett skog er det bare noen få arter. Noen arter graver ganger i jorden som fôres med silkespinn. Enkelte lager et skjulested av silkespinn under steiner og lignende, et sted der de raskt kan søke skjul.

De fleste er dagaktive, mest i solskinn, da de løper rundt på bakken. Noen arter kan finnes i temmelig stor tetthet på egnede steder. De største artene er nattaktive og tilbringer dagen i utgravde huler. Man kan observere dem ved å lete med lommelykt om natten, gjenskinnet fra de store midtre øynene er da lett å se.

Hunnene bærer eggene med seg i en tettvevd, puteformet, gråhvit eggsekk under bakkroppen. Når eggene er klekket, rir de nyklekte ungene en tid på morens bakkropp før de sprer seg i terrenget. Livsyklusen i Norge er for mange av ulveedderkoppene to år fra de klekkes på sensommeren til kjønnsmoden edderkopp, på vårparten to vintre senere. Det vil si at første overvintring er som ung juvenil og andre overvintring som subadult, stadiet før det siste hudskifte.

Veivepsen (Pompilidae), som den ganske vanlige Priocnemis pertubator, overfaller og lammer store ulveedderkopper, gjerne store hunner, blant annet fra slekten Trochosa. Den er aktiv fra forsommeren og velger gjerne hunner med eggsekker. Vepsen paralyserer edderkoppen, uten å ta livet av den, og tar den med til et hulrom i jorden, som den har gravd ut. Den legger egget på edderkoppen og vepselarvene utvikles inne i edderkoppen.

Giftige arter[rediger | rediger kilde]

De egentlige tarantellene i slekten Lycosa, som er utbredt i Sør-Europa, hører til denne familien. De har vært fryktet for sine giftige bitt, men disse er neppe verre enn et stikk fra bier. Mer alvorlige bittskader som tarantellene har fått skylden for kan muligens skyldes svarte enker (slekten Latrodectus, Theridiidae) som gjerne finnes på de samme stedene som Lycosa-artene. Også store arter av amerikanske og australske ulveedderkopper har blitt beskyldt for å gi farlige bitt som kan utvikle seg til nekrotiske sår, men dette er dårlig dokumentert. Edderkoppene som har bitt mennesker har i ganske få tilfeller blitt artsbestemt av eksperter. Alle de nordeuropeiske artene er helt harmløse for mennesker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Familien har en verdensvid utbredelse.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Familiens utbredelse
Arctosa sp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]