Liphistiidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Liphistiidae
Ryuthela tanikawai, hunn
Ryuthela tanikawai, hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Liphistiidae, Mesothelae
Thorell, 1869
Norsk(e) navn: leddedderkopper
Hører til: edderkopper, edderkoppdyr, leddyr
Antall arter: ca. 85
Habitat: på bakken og i huler
Utbredelse: Sørøst-Asia
Delgrupper:

Leddedderkopper (Liphistiidae) er den mest primitive, nålevende gruppen av edderkopper. I motsetning til alle andre nålevende edderkopper er bakkroppen (opsithosoma) tydelig segmentert, med skilte ryggplater og bukplater for hvert ledd. Dette er primitivt trekk – hos de øvrige edderkoppene er bakkroppsleddene sammenvokste. Et annet trekk som skiller dem fra de aller fleste andre edderkopper er at de mangler giftkjertler. Familien Liphistiidae danner en underorden for seg, Mesothelae.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Forholdsvis store, kraftige, brune eller mørkfargede edderkopper. De kjennes lett på at bakkroppen er ledd-delt, med en rekke adskilte rygg- og bukplater. Øynene sitter samlet på en knøl foran på forkroppen, ikke ulikt vevkjerringer (Opiliones). Chelicerene har dolklignende spiser som peker nedover og bakover, og mangler giftkjertler. De har fire par spinnvorter (det ene paret er noe redusert hos slekten Heptathela), uten en silplate (cribellum) foran. Respirasjonssystemet består bare av boklunger og er regnet som lite effektivt, dette kan forklare hvorfor disse artene er forholdsvis lite aktive dyr.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Tunnelåpning av arten Heptathela kimurai

I likhet med mygalomorfe edderkopper sitter Liphistiidae gjerne i ro i en silkekledt tunnel og venter på at et passende byttedyr skal passere innenfor rekkevidde. Noen arter spinner snubletråder som radierer ut fra tunnelåpningen, napp i disse viser at et byttedyr er i nærheten, så edderkoppen kan rase ut og fange det. Tunnelen er dekket med en klappdør av silke og vegetasjonsrester, og godt kamuflert. Hunnene, som sjelden forlater tunnelene sine, kan lever i mange år og skifter hud også etter at de har blitt kjønnsmodne. Hannene vandrer omkring om natten på leting etter hunner. Noen arter lever i huler og holder til i silkestrømper som er festet til veggen i hulen i stedet for tunneler i bakken.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia, inkludert Kina og de sørlige delene av Japan.


Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]



Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]