Veivepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Veivepser
Priocnemis sp., hunn
Priocnemis sp., hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pompilidae
Norsk(e) navn: veivepser
Hører til: Vespoidea,
broddvepser,
stilkvepser
Antall arter: over 4000, ca. 300 i Europa,ca. 55 i Norge
Habitat: bygger bol på bakken
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Veivepser (Pompilidae) er en familie av årevinger som tilhører gruppen broddvepser (Aculeata). Disse vepsene bygger bol som gjerne befinner seg på bakken; noen arter lager bol av gjørme.

Veivepsene jakter på edderkopper som de gir som fôr til sine larver. De er raske og utstyrt med en kraftig giftbrodd og kan nedlegge edderkopper som er mye større enn dem selv. Noen nordamerikanske arter i underfamilien Pepsinae er de største av alle årevinger, opptil 10 cm lange. Disse jakter på fugleedderkopper ("taranteller"). Det er en artsrik gruppe med rundt 4000 kjente arter, omtrent 300 forekommer i Europa, i Norge regner man med at det kan forekomme rundt 55 arter.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (ca. 5 – 100 mm), slanke vepser med lange, kraftige bein, gjerne svarte eller rødlige. Hodet er nokså lite, antennene lange og trådformede, de holdes gjerne litt opprullet. Kroppen er snau uten synlige hår. Vingene er forholdsvis lange og smale, uten påfallende vingemerke, men med velutviklet årenett. De har ofte mørke flekker eller tverrbånd. Bakkroppen er slank, høyere enn bred, festet til forkroppen med en kort "stilk" (petiolus).

Auplopus carbonarius fg01 20060623 Nied Garten.jpg

Levevis[rediger | rediger kilde]

Veivepsene er også kjent som edderkoppjegere. Hunnen graver gjerne en tunnel i bakken eller lager et lite bol av gjørme. Så gå hun på jakt etter en edderkopp, gjerne en litt stor art. Hun sniker seg inn på edderkoppen, og kan også bruke antennene til å roe den ned før hun angriper og gir byttet et lynraskt stikk i den tynnhudete partiet der beina er festet til kroppen. Giften fra stikket lammer edderkoppen, men dreper den ikke. I varmt klima er det avgjørende at edderkoppen fortsatt er live – en død edderkopp ville råtne før vepselarven hadde fått fullført utviklingen. Hunnen sleper den lammede edderkoppen med seg til bolet, drar den nedi og legger et egg på den. Deretter forsegler hun bolet og drar sin vei. Larven spiser den fortsatt levende edderkoppen gradvis opp, men dreper den gjerne ikke før den selv er utvokst.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Category:Pompilidae – bilder, video eller lyd