Actinopodidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Actinopodidae
Missulena occatoria, hann
Missulena occatoria, hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Actinopodidae
Norsk(e) navn:
Hører til: Mygalomorphae, edderkopper, edderkoppdyr, leddyr
Antall arter: ca. 40
Habitat:
Utbredelse: Sør-Amerika, Australia
Delgrupper:

Actinopodidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Det er en artsfattig familie med rundt 40 kjente arter i Sør-Amerika og Australia.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (gjerne 10-30 mm), kraftige, svarte edderkopper, hannene gjerne med chelicerene eller andre kroppsdeler i klare farger, for eksempel hannen av Missulena occatoria som har forkroppen inkludert chelicerene brunrød, bakkroppen klart blå. Som andre mygalomorfe edderkopper har de kraftige chelicerer med giftklør som vender bakover i hvile. Forkroppen er glatt og glinsende, den fremre delen (hodet) er markert opphøyet, de åtte øynene er spredt ut langs framkanten. Spinnvortene er ganske korte.

Missulena bradleyi, hunn

Levevis[rediger | rediger kilde]

Som de fleste andre mygalomorfe edderkopper lever de i silkekledte ganger, som kan bli opptil 30 centimeter dype, dekket med en fall-lem av silke. Hunnen lever hele sitt liv i gangen sin, mens hannene vandrer rundt på leting etter hunner. De lever av insekter som de spretter ut og fanger når de kommer nær nok. Ulikt de fleste andre mygalomorfe edderkopper er de dagaktive. De blir kjønnsmodne når de er rundt 4 år gamle og hunnene kan leve i minst ti år. Tross sin kraftige gift blir disse edderkoppene ofte spist av små pungdyr, skolopendere og veivepser (Pompilidae).

Giftige arter[rediger | rediger kilde]

De australske artene i slekten Missulena er regnet for å være svært giftige og potensielt livsfarlige for mennesker. Det er imidlertid sjelden at noen blir bitt av dem, og motgift som er utviklet mot bitt fra den kjente arten Atrax robustus (Hexathelidae) har vist seg å være effektiv også mot bitt fra disse artene. Missulena-artene er mye mindre aggressive enn A. robustus, og selv om de biter sprøyter de ikke nødvendigvis inn gift (såkalte tørre bitt).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slektene Actinopus og Plesiolena er utbredt i Sør-Amerika (nord til Trinidad men mest i den sørlige delen), mens slekten Missulena bare finnes i Australia, bortsett fra én art i Chile.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]