Krabbeedderkopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krabbeedderkopper
Ozyptila atomaria
Ozyptila atomaria
Vitenskapelig(e)
navn
:
Thomisidae
Sundevall, 1833
Norsk(e) navn: krabbeedderkopper
Hører til: Entelegynae,
Neocribellata,
edderkopper
Antall arter: 2 500 i verden
169 i Europa
21 i Norge[1]
Habitat: terrestrisk, særlig åpen skog og blomsterenger
Utbredelse: «hele verden»
Delgrupper:
Utbredelse
Krabbeedderkopp kan være godt kamuflert

Krabbeedderkopper (Thomisidae) er en familiegruppe av edderkopper. De jakter ofte fra blomster hvor de venter på byttedyret. Noen arter skifter farger, fra nær hvit, til gul eller lys grønn. Navnet har de fått på grunn av sin sidelangs gange, ved en sammenligning med krabber.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Krabbeedderkopper finnes i nær sagt «hele verden», men mangler på Antarktis og Arktis. 21 arter er registrert i Norge, fordelt i fem slekter. De fleste artene finnes i varmere strøk, i alt er det registrert 2 500 ulike arter i verden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er det åtte øyne, slik som hos de fleste edderkopper. Krabbeedderkopper skiller seg ut ved at de to fremste beina er ekstra kraftige og lange. De to bakerste beina er kortere.

Noen arter skifter farger, blant annet i slekten Misumena, med representanter i Norge. Fargene kan variere fra nær hvit, til gul eller lys grønn, noen ganger med røde flekker eller bånd. Fargeendringen skjer sakte og kan ta flere dager.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Krabbeedderkopper er i likhet med andre edderkopper predatorer (rovdyr). De har vanligvis en beskjeden synssans. I stedet er disse edderkoppene ekstremt følsomme for vibrasjoner. Disse edderkoppene finner en helst i blomster eller på blad. De baserer seg på snikangrep eller de sitter med åpent fang og venter på at et byttedyr kommer. Byttedyrene er vanligvis fluer eller mygg, men også større insekter som humler. Disse edderkoppenes gift er meget hurtigvirkende, noe som kommer godt med når de angriper bytte som er mye større enn seg selv.

Krabbeedderkopper spinner ikke fangstnett. De har spinnkjertler i bakkroppen. Spinnet brukes til ankertråder (sikkerhetsline) og av hunnen til å lage en kokong til eggene.

Hunner og hanner kommunisererer med et duftstoff, som finnes i hunnens spinntråder. Dette gjør at hannen kan oppspore hunnen for å parre seg. Hunnen lager en skålformet «seng» (halv kokong), hvor hun legger eggene. Etterpå lukkes «sengen» til en kokong.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Krabbeedderkopper er en gruppe med edderkopper og består av omtrent 2 500 arter, i Europa er det 169 arter, medregnet eventuelle underarter. I Norge er det registrert 21 arter.[2]

Delgrupper[rediger | rediger kilde]

Europeiske slekter med norske arter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Thomisidae – detaljert artsinformasjon
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Thomisidae – bilder, video eller lyd