Lockheed Corporation

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lockheed U-2, som først fløy i 1955, leverte trengt informasjon fra luftrommet over Sovjetunionen.
Lockheed SR-71 Blackbird var veldig avansert da det fløy for første gang i 1964, og er fortsatt innehaver av flere rekorder.

Lockheed Corporation var et stort internasjonalt selskap stiftet i 1912. Det var lokalisert i USA og var en av verdens største produsenter av både sivile og militære fly samt romfartsteknologi og våpensystemer. Selskapet ble sammenslått med Martin Marietta i 1995 og skiftet navn til Lockheed Martin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Alco Hydro-Aeroplane Company ble etablert i 1912 av brødrene Allan og Malcolm Loughead. Dette selskapet byttet navn til Loughead Aircraft Manufacturing Company og etablerte seg i Santa Barbara, California. I 1926, etter konkursen av Loughead, stiftet Allan Loughead selskapet Lockheed Aircraft Company (stavet fonetisk for å unngå misforståelser) i Burbank, California. I 1929 ble Lockheed en divisjon av Detroit Aircraft.

Da Detroit Aircraft gikk konkurs under den store depresjonen, gikk en gruppe investorer ledet av brødrene Robert og Courtland Gross til innkjøp av firmaet og reddet det ut av konkursboet i 1932. I 1934 ble Robert E. Gross styreformann for det nye selskapet, Lockheed Corporation, som hadde hovedkvarter ved flyplassen i Burbank, California. Selskapet holdt til der i flere år før det omsider flyttet til Calabas, California.

Den første vellykkede modellen som ble produsert i et betydelig antall (141 eksemplarer) var «Vega» som ble kjent da den ble benyttet til flere førstegangs- og rekordflyvninger, bl.a av Amelia Earhart, Wiley Post og Hubert Wilkins.

Senere, på 1930-tallet introduserte Lockheed flyet Lockheed L-10 Electra, et transportfly med to propellmotorer. Dette var flyet Amelia Earhart og hennes navigatør Fred Noonan fløy under deres mislykkede forsøk på å fly rundt jorden i 1937. Electra formet også det grunnleggende designet for bombeflyet Lockheed Hudson, som ble levert til både det britiske Royal Air Force og United States Air Force under andre verdenskrig. Dets primære rolle var antiubåtoperasjoner.

Prosjekter under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av andre verdenskrig svarte firmaet på en kontrakt på en avskjæringsjager. Under ledelse av Clarence "Kelly" Johnson, en av de mest kjente amerikanske flydesignerne, leverte de det uortodokse jagerflyet P-38 Lightning. Det fungerte i både angrepsrolle mot bakkemål og i luftkamper. Det var også i bruk som et strategisk bombefly i samtlige teatre det var involvert i. Flyet var også ansvarlig for å ha skutt ned flere Japanske fly enn noen andre flytyper og for å ha deltatt i det berømmelige oppdraget med å drepe den japanske admiralen Isoroku Yamamoto, mannen bak angrepet på Pearl Harbor.

I 1943 begynte Lockheed i all hemmelighet å utvikle ett nytt jagerfly på fabrikkene i Burbank, basert på et jetflyprosjekt konkurenten Bell Aircraft ikke hadde fabrikklokaler store nok for. P-80 Shooting Star ble det første jetdrevne amerikanske jagerflyet til å skyte ned et annet jetfly når det skjøt ned et MiG-15 i Korea. Flytypen, som fikk benevnelsen F-80 i 1948 ble sett på som utdatert allerede da det kom i tjeneste.

«Skunk Works»[rediger | rediger kilde]

Med prosjektet P-80, startet Lockheed hemmelige utviklingsprosjekter ved en plass kalt «Skunk Works». Navnet kom muligens fra stanken som kom fra en plastikkfabrikk i nærheten. Denne plassen er blitt kjent etter å ha utviklet flere suksessfulle Lockheed-design, inkludert spionfly som U-2 (sent på 1950-tallet) og SR-71 Blackbird (1962). «Skunk Works» har ved flere anledninger skapt gode design på veldig kort tid og ofte med begrensede ressurser. I dag betyr begrepet «skunk works» en plass hvor dyktige konstruktører utvikler fantastiske prosjekter.

Prosjekter under den kalde krigen[rediger | rediger kilde]

Andre design fra Lockheed inkluderer L049 Constellation og L1649 Super Constellation-serien av propellfly var pionerer i den transatlantiske krigen mellom Trans World Airlines og Pan American World Airways. Den første flyvningen til Lockheed L100 (C-130 Hercules) var i 1954. Flyet er i 2005 fortsatt i produksjon og brukes av det norske luftforsvaret. I 1956 fikk selskapet en kontrakt for utviklingen av Polaris ubåtutskytningsklar ballistisk missil (SLBM), og ble etterfulgt av Poseidon og Trident som var kjernefysiske missiler.

F-104 Starfighter (sent på 1950-tallet), var verdens første jagerfly på en hastighet over Mach 2. Dette flyet var også brukt av det norske luftforsvaret. Transportflyet C-5 Galaxy, som er et av verdens største fly, hadde sin første flyvning i 1968. Senere, i 1970, kom tri-jet'en L-1011 TriStar som var den tredje av vidkroppflyene, etter Boeing 747 og Douglas DC-10. I 1976 begynte «Skunk Works» utviklingen av stealth-flyet F-117 Nighthawk. Det samme året ble selskapet involvert i omfangsrike bestikkelsessaker i den såkalte «Lockheedskandalen».

Viktige årstall[rediger | rediger kilde]

1912 Alco Hydro-Aeroplane Company ble etablert.
1916 Selskapet skiftet navn til Loughead Aircraft Manufacturing Company.
1926 Lockheed Aircraft Company grunnlagt.
1929 Lockheed ble en divisjon av Detroit Aircraft.
1932 Robert E. Gross tar kontrollen over selskapet etter konkursen av Detroit Aircraft;
1932 Skifter navn til Lockheed Corporation.
1943 Lockheed's «Skunk Works» grunnlagt i Burbank, California
1954 Første flyvning av C-130 Hercules
1955 Første flyvning av prototypen til U-2
1976 «Lockheedskandalen».
1986 Kjøper opp Sanders Associates electronics of Nashua, New Hampshire
1991 Lockheed, General Dynamics og Boeing begynner utviklingen av F-22, nå F/A-22 Raptor.
1995 Lockheed Corporation blir sammenslått med Martin Marietta og danner selskapet Lockheed Martin.

Produkter[rediger | rediger kilde]

Lockheed Constellation – C-69
(militær prototype fra 1943).

En liste over fly og andre fartøy produsert av Lockheed.
* År etter første flyvning.

Passasjerfly[rediger | rediger kilde]

Militære transportfly[rediger | rediger kilde]

Jagerfly[rediger | rediger kilde]

Lockheed NF-104, en modifikasjon av F-104 Starfighter med rakettmotor for trening av piloter i vektløs tilstand. Ca. 1960.

Patrulje og rekognoseringfly[rediger | rediger kilde]

Helikoptre[rediger | rediger kilde]

Missiler[rediger | rediger kilde]

Romfartsteknologi[rediger | rediger kilde]

Eksperimentelle fly og missiler[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]