Lockheed L-10 Electra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
L-10 Electra/C-36
L-10 Electra/C-36
Amelia Earhart's Electra 10E
Informasjon
Rolle Utility aircraft
Produsent Lockheed
Designet av Hall Hibbard
Første flyvning 23. februar 1934
Introdusert 1935
Produsert 19331936
Antall produsert 149
Videreutviklet til Electra Junior
Super Electra

Lockheed L-10 Electra var et to-motors, helmetall passasjerfly, utviklet av Lockheed Aircraft Corporation på 1930-tallet som en konkurrent til Boeing 247 og Douglas DC-2.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Electra var Lockheeds første hel-metall, to-motors fly. Konstruktøren het Hall Hibbard. Som Lockheeds fly på den tiden fikk også denne navn etter en stjerne. Electra kommer fra en stjerne i Pleiadene. Prototypen fløy første gang 23. februar 1934 .Lockheed bygde i alt 149 Electra i flere motorvarianter og den ble eksportert til et stort antall land til såvel sivile som militære kunder.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Lockheed XC-35
Lockheed Y1C-36 / C-36 / UC-36
Lockheed Y1C-37 / C-37 / UC-37
  • Electra 10A utstyrt med Pratt & Whitney, hver på 450 H/k
  • Electra 10B med Wright R-975-13, hver på 440 H/k
  • Electra 10C med Pratt & Whitney, hver på 450 H/k.
  • Electra 10-D Forslag til militær versjon. ikke bygget
  • Electra 10-E med Pratt & Whitney , hver på 600 H/k (Typen Amelia Earhart brukte.
  • Fem som fikk betegnelsen C-36B'
  • XC-35 en eksperimentmodel med trykk-kabin med Pratt & Whitney, 550 H/k.

Notable flyvninger[rediger | rediger kilde]

Flyet er kanskje mest kjent for at det var den flytypen som ble benyttet av Amelia Earhart som i juli 1937 forsvant i Stillehavet under et forsøk på å fly Jorden rund i juli 1937,

To måneder tidligere, i mai 1937 gjennomførte to amerikanske flyvere en tur/retur USA – England. Bedriiften ble ansett for å være den første kommersielle rundtur over Atlanterhavet, da flyet på vei til Europe brakte med filmopptak fra Hindenbrug-katastrofen og på returen til USA ferske filmaviser fra Kong George VIs kroning.

Under andre verdenskrig rekvirerte det amerikanske flyvåpen de fleste sivile Electra. Da krigen var slutt ble det ikke aktuelt for de opprinnelige eiere å sette disse inn i trafikk, siden nyere materill var lett tilgjengelig.

Brukere av flytypen[rediger | rediger kilde]

USAF Lockheed Y1C-36

Brukt av flyvåpen i[rediger | rediger kilde]

Argentina - Argentina
Brasil - Brasil
Canada - Canada
Honduras - Honduras
Spania - Spania
Storbritannia - England
USA - USA
Venezuela - Venezuela

Sivile operatører[rediger | rediger kilde]

Australia - Australia
Brasil - Brasil
Canada - Canada
Chile - Chile
Cuba - Cuba
Mexico - Mexico
Nederland - Vest-India
Polen - Polen
Romania - Romania
Storbritannia - England
USA - USA
Venezuela - Venezuela
Jugoslavia - Jugoslavia

Museums- og veteranfly[rediger | rediger kilde]

L-10A Electra "CF-TCC" in Trans-Canada Air Lines livery at the Western Canada Aviation Museum.

I det minste er seks eller syv Electra bevart i museer eller som veteranfly, og opptrer på flystevner.

Den mest notable Electra er den som ble brukt i 1967 for å gjennskape Amelia Earharts planlagte siste flyvning i 1937. Flyvningen fant sted mellom den 7. og 10. juli i 1967, 30 år etter den Jorden rundt flyvning som Amelia Earhart ikke fikk fullført.

Spesifikasjoner (Electra 10A)[rediger | rediger kilde]

Lockheed Model 10 Electra.svg

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Mannskap = 2
  • Passasjerer = 15
  • Lengde = 11,8 m
  • Vingespenn =16,8 m
  • Høyde t=3,1 m
  • Vingeflate = 42.6 m ²
  • Vekt uten last =2 930 kg
  • Vekt med last =4 760 kg

Ytelser[rediger | rediger kilde]

  • Motorer = 2 x Pratt & Whitney R-985-13 hver på 450 H/k
  • Toppfart = 325 km/t
  • Rekkevidde =1 150 km
  • Marsjhøyde = 5 910 m
  • Stigningsevne =300 m/min

Se også[rediger | rediger kilde]

Tilsvarende fly[rediger | rediger kilde]