Hubert Wilkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Ben Eielson og Hubert Wilkins

Sir George Hubert Wilkins (født 31. oktober 1888, død 30. november 1958) var en australsk polarforsker, flyver/flyfotograf og oppdager.

Livshistorie[rediger | rediger kilde]

Wilkins ble født i Hallett, Sør-Australia, som den siste av 13 barn i en innvandrer/pionerfamile hvor faren drev en sauefarm. Som tenåring flyttet han til Adelaide, hvor han fikk jobb som kinomaskinist ved et reisende kinoteater. Senere kom han seg til England, hvor han begynte å arbeide som filmfotograf og ble ble en pioner på flyfotografering. Hans kunnskaper om fotografering ledet han inn på den banen som skulle bli hans livsverk, polarekspedisjoner og polarforskning. Først som deltaker, og senere som leder for egne ekspedisjoner.

Den 22. april 1928, bare et år etter Charles Lindberghs atlanterhavsflyvning, fløy Wilkins og hans flyver Carl Ben Eielson over Polhavet fra Point Barrow i Alaska, til Spitsbergen, langs Grant Land og Ellesmere Island. For denne bragden ble han adlet og kunne heretter sette Sir foran sitt navn.

I kjølvannet at den store oppmerksomheten han fikk ved hjemkomsten til New York, giftet han seg med den australske skuespilleren Suzanne Bennett.

Med finansiell støtte av William Randolph Hearst fortsatte Wilkins sine polarekspedisjoner, denne gang i Antarktis. På den australske halvøy navnsatte han Hearst Land etter sin sponsor, og Hearst takket tilbake ved å invitere han og Suzanne på en bryllupsreise jorden rundt med luftskipet «Graf Zeppelin».

Wilkins ledet en mislykket ekspedisjon sommeren 1931 som skulle ta seg frem under under isen til Nordpolen med en amerikansk ubåt fra første verdenskrig. Denne hadde han gitt navnet «Nautilus». Til tross for at han ikke gjennomførte turen som planlagt, så hadde han banet veien for senere ekspedisjoner under isen i Polhavet, noe som skjedde da den amerikanske marines atomubåt USS «Nautilus» krysset Polhavet under isen i 1958.

Etter Wikins død 30. november 1958 tok atomubåten USS «Skate», den første som brøt gjennom isen på Nordpolen 17. mars 1959 hans aske og strødde den over Polhavet.

Wilkins isbrem og Wilkinssundet er begge oppkalt etter han.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1928 Flying the Arctic
  • 1928 Undiscovered Australia
  • 1931 Under The North Pole

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas, Lowell Sir Hubert Wilkins: His World of Adventure McGraw-Hill 1961.
  • Nasht, Simon The Last Explorer: Hubert Wilkins Australia’s Unknown Hero Hachette 2005

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]