Lillebil Ibsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lillebil Ibsen. Premiereprogram for Ernst Rolfs Revy. Publisert i Stockholm i 1931.

Lillebil Ibsen (født Sofie Parelius Monrad Krohn 6. august 1899, død 22. august 1989) var en norsk skuespiller og danser. Gift 1918 med regissøren Tancred Ibsen. Hun var datter av ingeniør Georg Monrad Krohn og Gyda Christensen, som var skuespilller og instruktør og opphavskvinne til den første norske balletten. Hun ble utdannet som ballettdanserinne av sin mor, og da hun bare ti år gammel debuterte på Nationaltheatret i Prinsessen på erten var moren instruktør.

I de neste årene fikk «Madame Lillebil» en eventyrlig utenlandsk karriere. Hun danset i London og Paris, og møtte bl.a. koreografen Mikhail Fokine og komponisten Igor Stravinskij. 16 år gammel ble hun engasjert av den store iscenesetteren Max Reinhardt i Berlin, der hun ble prima ballerina. Da hun var seksten år gammel debuterte hun som skuespiller i Den uskikkelige lille prinsesseNationaltheatret i 1915. Hun gikk etter ti års tid helt over til dette yrket. Lillebil Ibsen fikk en internasjonal karrière, og vekslet mellom turneer utenlands og opptredener i Norge. Etter hvert valgte hun allikevel å bli i Norge, hvor hun vekslet mellom revy, teater og film.

Under Jubileumsutstillingen i Oslo i 1914 hadde hun møtt og blitt oppvartet av Tancred Ibsen, sønnesønn av forfatteren. De giftet seg fem år etter, da Lillebil nettopp var blitt tyve, og skulle ha et samliv på nesten seksti år, til han døde i 1978. Som gift ønsket Lillebil etterhvert å slå seg ned i Norge.

I 1923 engasjerte Centralteatret henne, først i pantomimespillet Scaramouche med musikk av Sibelius, og deretter i skuespillet Kameliadamen. Året etter spilte hun revy på Chat Noir. Sangene, dansene og parodiene hennes ble svært populære, og hun fremførte òg flere av dem i London, Paris, Stockholm og København. I 28 år (1928–1956) var hun tilknyttet Det Nye Teater, og i 13 år (1956–1969) var hun ved Nationaltheatret. Hennes roller spente fra komedier og lystspill til Nora og fru Alving i Henrik Ibsens stykker.

Lillebil Ibsen samarbeidet med flere skuespillere, bl.a Gösta Ekman i Den glade enke i Stockholm. Hun hadde et særlig samspill med Per Aabel. For rollen sin mot ham i Kjære løgnhals fikk hun Kritikerprisen i 1961. Stykket ble satt opp flere ganger og tatt på turné i hele Norge og i nabolandene. Da Ibsen feiret syttiårsjubiléet sitt som scenekunstner i 1981, spilte hun nok en gang Mrs. Pat i Kjære Løgnhals.

Hun er begravet sammen med sin mann og sine svigerforeldre på Vår Frelsers gravlund, Oslo. Ekteparet hadde en sønn, Tancred.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Det begynte med dansen (1961), selvbiografi

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Lillebil Ibsen – bilder, video eller lyd