Christian Cornelius Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Cornelius Paus
Maleri av Ragnhild Beichmann
Født18. okt. 1800[1]Rediger på Wikidata
Rising i Gjerpen
Død8. apr. 1879[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Rising i Gjerpen
BeskjeftigelseByfogd, politimester, byskriver og magistrat i Skien, amtmann i Bratsberg
UtdannelseCand.jur. (1825)
FarOle Paus
MorJohanne Plesner
SøskenKnud Ibsen
Henrik Johan Paus
Christopher Blom Paus
Mariane Paus
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden
St. Olavs Orden
Stortingsrepresentant
1848–1850
ValgkretsLister og Mandals amt
Stortingsrepresentant
1857–1858, 1859–1861
ValgkretsSkien

Christian Cornelius Paus (født 18. oktober 1800, død 8. april 1879), til vanlig kalt Christian Paus eller C.C. Paus, var en norsk jurist, embedsmann, politiker og bankdirektør. Han var byfogd i Skien 1847–1874 og hadde i tillegg embedene som politimester, byskriver og magistrat. Han var innvalgt på Stortinget i tre perioder mellom 1848 og 1861, først som 2. representant fra Lister og Mandals amt i 1848, deretter som 1. representant fra Skien i 1857 og 1859. Han var konstituert amtmann i Bratsberg i tre perioder (1862–1863, 1864 og 1868–1869). Han var onkel til Henrik Ibsen, og anses av Ibsenforskere som modell for byfogd Peter Stockmann i En folkefiende.[2][3]

Bakgrunn og barndom[rediger | rediger kilde]

Rising, der C.C. ble født og der han døde

Christian Cornelius (kalt Christian eller C.C.) Paus tilhørte «Skiensgrenen» av slekten Paus og var sønn av skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus og Johanne Plesner. Moren hadde vært gift med skipsfører Henrich Ibsen i første ekteskap, og Christian var både halvbror til Knud Ibsen og fetter til Marichen Altenburg, dikteren Henrik Ibsens foreldre. Han ble født på gården Rising søndre i Gjerpen, dit foreldrene hadde flyttet samme år etter å ha solgt Ibsenhuset i Løvestrædet. Der vokste han opp sammen med bl.a. brødrene Knud Ibsen og Christopher Blom Paus, mens broren Henrik Johan Paus bodde i Altenburggården med onkelen, tanten og kusinen Marichen.

Han var barnebarn av skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus og av kjøpmann i Skien Knud Plesner, og var nevø av skipsreder Nicolay Plesner og av eidsvollsmannen Didrich von Cappelen. Hans faddere ved dåpen var hans faster Hedevig Altenburg f. Paus, Marie Severine Cappelen f. Blom (onkelens andre ektefelle og farens tremenning), onklene, trelasthandler Hans Jensen Blom og kjøpmann Johan Blom, samt Ellen Margrethe Blom.

Karriere[rediger | rediger kilde]

C.C. Paus

Paus studerte jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet og ble allerede i 1822 ansatt i Finansdepartementet og kort etter i det nyopprettede Revisjonsdepartementet. Han tok juridisk embedseksamen med beste karakter i 1825/1826. Fra 1826 til 1836 var han fullmektig i Regjeringsdepartementet.

Fogd og bankdirektør i Lister[rediger | rediger kilde]

Han var fogd i Lister fra 1836 til 1847, og bodde da i Farsund. Han ble i 1842 valgt til formann for direksjonen i den nyetablerte Farsunds Sparebank, og hadde vervet til han flyttet fra byen i 1848.[4]

Byfogd, politimester, byskriver og magistrat i Skien[rediger | rediger kilde]

I 1847 ble han utnevnt til byfogd i Skien, som etterfølger etter Nicolai Benjamin Cappelen. I tillegg til sitt embede som byfogd var Paus også politimester, byskriver og magistrat, men han prøvde flere ganger i sin embedstid å bli kvitt tilleggsembedet som politimester. Etter at han ble utnevnt til byfogd i Skien overtok C.C. Paus også Rising etter faren. Han satt også i en rekke kommisjoner i Skien, slik som skolekommisjonen, fattigkommisjonen, overligningskommisjonen og andre.

Stortingsrepresentant[rediger | rediger kilde]

Han var innvalgt på Stortinget i tre perioder mellom 1848 og 1861, først som 2. representant fra Lister og Mandals amt i 1848, deretter som 1. representant fra Skien i 1857 og 1859.

På Stortinget var han medlem av gasje- og pensjonskomitéen 1857 og 1859–60, fengselslovkomitéen 1857, finanskomitéen 1858 og Lagtinget 1857–60.

Amtmann i Bratsberg[rediger | rediger kilde]

Han var konstituert amtmann i Bratsberg i tre perioder (1862–1863, 1864 og 1868–1869) mens Jørgen Aall hadde permisjon for å møte på Stortinget der han var stortingspresident;[5] i de periodene Paus var amtmann hadde han selv permisjon fra byfogdembedet, og sakfører Ole Lie ble konstituert byfogd i hans sted.[6] Han var også utenom disse periodene fungerende amtmann i saker som Aall ikke kunne avgjøre selv.[7]

Ettermæle og familie[rediger | rediger kilde]

Oskar Mosfjeld skriver at Christian Cornelius Paus «er blitt karakterisert som 'en helt igennem rettænkende, pligtopfyldende mand, af et heftigt temperament'».[8] J.A. Schneider kaller ham «en rolig og sikker embedsmand, der holdt sig utenfor dagens strid».[9]

Han ble gift 12. mai 1845 med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880) fra Vega i Nordland, datter av sogneprest Andreas Qvale. Hun var enke og hadde i sitt første ekteskap vært gift med cand.med. Lauritz Johannes Irgens (1807–1837), sønn av eidsvollsmannen Lars Johannes Irgens og bror av marineminister Nils Christian Irgens. Christian og Edvarda hadde en datter, Edvarda Margrethe Paus (1847–1903), som var gift (fra 1870) med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

Han ble 25. august 1873 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for fortjenstlig Embedsvirksomhed».[10] Byfogd Paus gate i Skien er oppkalt etter ham. En selvbiografisk skildring skrevet i 1877 er trykket i Andreas Bloms bok Efterladte historiske optegnelser.[7]

Da han gikk av som byfogd ville han ikke ha pensjon, og levde av egen formue.[11] Ligningen i 1872 viste at han hadde en relativt stor formue på over 30 000 speciedaler.[12]

Forhold til Henrik Ibsen[rediger | rediger kilde]

En rekke skikkelser og hendelser i Ibsens diktning er inspirert av slektninger og virkelige hendelser som fant sted på bl.a. Rising tidlig på 1800-tallet. Ifølge Ibsenforskere som Oskar Mosfjeld og Jon Nygaard var Christian Cornelius Paus (hvertfall delvis) modell for byfogd Peter Stockmann i En folkefiende. I doktor Stockmanns «tilknappede bror, byfogden, som holder seg til tevann og maner til måtehold og respekt for samfunnets lover» blir parallellen til byfogd Paus nesten overtydelig, skriver Nygaard.[3] Både han og Ibsen stammet også fra den virkelige slekten Stockmann i Telemark.[2]

Et brev fra Henrik Ibsen til onkelen etter at faren døde i 1877 er svært sentralt i forståelsen av Ibsen; der skriver han om sitt vanskelige forhold til foreldrene, hjembyen og Norge.[13] Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker inneholder bare 3 brev til familien i Skien, brevet til Christian Paus og to brev til Hedvig. Etter at Marichen Ibsen flyttet til datteren i 1865 ble Knud Ibsen forsørget av Christian Paus og hans to brødre.[14]

Aner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 682[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Mosfjeld s. 277
  3. ^ a b Nygaard, Jon (2012). «Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!»». Bøygen. 24 (1): 81–95. 
  4. ^ Abrahamsen, Olav Arild (1997). sund bys historie. Farsund kommune. s. 350–352. ISBN 8299436818. 
  5. ^ Christian Cornelius Paus, Henrik Ibsens skrifter
  6. ^ Correspondenten (Skien). 4. september 1868. «Det hedder at Byfoged Paus heri Skien under Amtmand Aalls Fraværelse paa forestaaende Storthing skal blive constitueret til Amtmand i Bratsberg Amt og at Bankbogholder Sagfører Lie igjen skal constitueres som Byfoged i Skien.» 
  7. ^ a b Andreas Blom (1904). «Familien Paus i Skien: Byfoged Christian Cornelius Paus». Efterladte historiske optegnelser: særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid. Skien: [s.n.] s. 75–77. 
  8. ^ Oskar Mosfjeld, Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1949, s. 175
  9. ^ Fra det gamle Skien (bd. III, 1924)
  10. ^ «Paus, Christian Cornelius», Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, Grøndahl, 1947, s. 198
  11. ^ Jørgen Haave, Familien Ibsen, Museumsforlaget, 2017
  12. ^ Borchsenius, J. (1934). Skien før branden 1886. Fabritius & sønners forlag. s. 159. 
  13. ^ Henrik Ibsens skrifter
  14. ^ Mosfjeld s. 169–170

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christian_Cornelius_Paus&oldid=23892711»