Christian Cornelius Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christian Cornelius Paus
Christian Cornelius Paus
Født 18. oktober 1800
Skien
Død 8. april 1879
Skien
Utdannelse Cand.jur. (1825)
Yrke Byfogd, politimester, byskriver og magistrat i Skien, amtmann i Bratsberg
Stortingsrepresentant
1848–1850
Valgkrets Lister og Mandals amt
Stortingsrepresentant
1857–1858, 1859–1861
Valgkrets Skien

Christian Cornelius Paus (født 18. oktober 1800, død 8. april 1879) var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Han var byfogd i Skien 1847–1874 og var innvalgt på Stortinget i tre perioder mellom 1848 og 1861. Han ble innvalgt som 2. representant fra Lister og Mandals amt i 1848, som 1. representant fra Skien i 1857 og igjen som 1. representant fra Skien i 1859. Han var konstituert amtmann i Bratsberg i tre perioder (1862–1863, 1864 og 1868–1869).[1] Han var onkel til Henrik Ibsen, og var i følge Oskar Mosfjeld muligens en delvis inspirasjon for byfogd Peter Stockmann i En folkefiende (både han og Ibsen stammet også fra den virkelige slekten Stockmann).[2]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

C. C. Paus var sønn av skipsreder og proprietær Ole Paus og Johanne Plesner. Han tilhørte en slektskrets bestående av bl.a. slektene Paus, Plesner og Blom, som tilhørte datidens handelspatrisiat i Skien. Hans morfar var Knud Plesner. Han var oppkalt med navnet Cornelius etter sin farfar, skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus (1726–1799), som hadde navnet fra sin farfar, sorenskriver i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som hadde navnet fra morfaren, Cornelius Jansen Trinnepol (1611–1678), som var trelasthandler, sagbrukseier og rådmann i Skien. Hans faddere ved dåpen var hans faster Hedevig Altenburg (født Paus, gift med Johan Andreas Altenburg), Marie Cappelen (født Blom, gift med Didrich von Cappelen), hans inngiftede onkler, trelasthandler Hans Jensen Blom (gift med Martha Paus) og kjøpmann Johan Blom (gift med Elisabeth Plesner), samt Ellen Margrethe Blom.

Paus ble cand. jur. i 1825. Allerede fra 1822 var han ansatt i Marinedepartementet, hvor han var fullmektig 1826–36. Han var fogd i Lister fra 1836 til han ble utnevnt til byfogd i Skien i 1847. I tillegg til sitt embede som byfogd var Paus også politimester, byskriver og magistrat.

På Stortinget var han medlem av gasje- og pensjonskomitéen 1857 og 1859-60, fengselslovkomitéen 1857, finanskomitéen 1858 og Lagtinget 1857-60.

Christian Cornelius Paus var eier av storgården Rising Søndre i Gjerpen, der han ble født og der han døde. Hans halvbror Knud Ibsen vokste også opp der etter at deres felles mor Johanne Plesner ble gift for andre gang med Ole Paus. I tillegg til å være halvbror av Knud Ibsen var han fetter av Marichen Altenburg, samt fetter av bl.a. Diderik von Cappelen og nevø av eidsvollsmannen Didrich von Cappelen. Han var videre bror av bl.a. Henrik Johan Paus og Christopher Blom Paus. Etter at Marichen Ibsen flyttet til datteren i 1865 ble Knud Ibsen forsørget av Christian Paus og hans to brødre.[3]

Byfogd Paus gate i Skien er oppkalt etter ham.

Oskar Mosfjeld skriver at Christian Cornelius Paus «er blitt karakterisert som 'en helt igennem rettænkende, pligtopfyldende mand, af et heftigt temperament'».[4]

J. A. Schneider skriver i Fra det gamle Skien (bd. III, 1924) om ham:

«[Nicolai Benjamin Cappelens] eftermand som byfoged var Christian Cornelius Paus (søn av Ole Paus paa Rising i Gjerpen), som hadde været foged paa Lister fra 1836, thingmand [stortingsrepresentant] derfra i 48 (altsaa valgt før han tiltraadte i Skien) og nu hjemvendt til sin fødeegn [stortingsrepresentant var på det tidspunktet ikke noen fulltidsbeskjeftigelse]. Han var byfoged i Skien til 1874 og døde paa Rising 1879. Det ser ut som han har været en rolig og sikker embedsmand, der holdt sig utenfor dagens strid (Schwach bruker i et brev til Borchsenius det spøkende uttryk om ham at han var ikke nogen 'ottendedels pause,' hvormed vel skal betegnes en vis solid langsomhet). Likesom Cappelen gjemte han paa gamle aviser, men medens Cappelens (heldigvis for størstedelen indbundne) samling er bevaret, blev Paus's efter hans død opbrændt som „braata”.»

Han var ridder av St. Olavs Orden.

Han ble gift 12. mai 1845 med Edvarda Margrethe Qvale (1807-1880) fra Vega i Nordland, datter av sogneprest Andreas Qvale (1779-1820). Hun var enke og hadde i sitt første ekteskap vært gift med cand.med. Lauritz Johannes Irgens (1807-1837), sønn av eidsvollsmannen Lars Johannes Irgens og bror av marineminister Nils Christian Irgens. Christian og Edvarda hadde en datter, Edvarda Margrethe Paus (1847-1903), som var gift (fra 1870) med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843-1914). De hadde ingen barn.

Forhold til Henrik Ibsen[rediger | rediger kilde]

Et brev fra Henrik Ibsen til onkelen etter at faren døde i 1877 er svært sentralt i forståelsen av Ibsen; der skriver han om sitt vanskelige forhold til foreldrene, hjembyen og Norge.[5] Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker inneholder bare 3 brev til familien i Skien, brevet til Christian Paus og to brev til Hedvig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://ibsen.uio.no/REGINFO_peCPa.xhtml
  2. ^ Mosfjeld s. 277
  3. ^ Mosfjeld s. 169–170
  4. ^ Oskar Mosfjeld, Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1949, s. 175
  5. ^ Henrik Ibsens skrifter

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]