Den glade enke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Finalen i den romantiske operetten Den glade enke (La Veuve joyeuse) i en oppsetning av det belgiske teateret Les Matelots de la Dendre i 2003.

Den glade enke, på tysk Die lustige Witwe, er en operette i tre akter med musikk av den østerrikske komponisten Franz Lehár. Librettoen er av Victor Léon og Leo Stein. Operetten ble uroppført 30. desember 1905 i Wien.

Operetten Den glade enke er en romantisk komedie i tre akter der handlingen utspiller seg i det oppdiktede sentral- eller sørøsteuropeiske fyrstedømmet Pontevedros ambassade i Paris. Der har ambassadøren baron Zeta nettopp fått det delikate oppdraget å sørge for at den styrtrike Hanna Glawari, som nylig har blitt enke, gifter seg på nytt med en mann fra Pontevedro og ikke fra Frankrike. Hvis enkens formue forsvinner ut av landet, vil nemlig Pontevedro havne i en finanskrise, noe som igjen ville føre til at ambassadepersonalets glade dager i Paris er over.

Handling[rediger | rediger kilde]

Titttelblad for pianonotene til Den glade enke med musikk av Franz Lehar, Wien, 1906
Den østerriksk-ungarske komponisten Franz Lehár i arbeidsrommet i Wien 1912.

Første akt[rediger | rediger kilde]

I den pontevedrinske ambassaden i Paris feires fødselsdagen til Pontevedros fyrste. Aftenens store trekkplaster er den vakre Hanna Glawari, som er kommet fra hjemlandet Pontevedro for å slå seg ned i Paris. Hanna fortryller alle med sin skjønnhet og sjarm, godt hjulpet av det faktum at hun har arvet 20 millioner etter sin nylig avdøde mann. Ambassadøren, baron Zeta, bekymrer seg for rikets økonomiske tilstand. Skulle Hanna gifte seg med en franskmann, ville formuen hennes forsvinne ut av Pontevedro, og fedrelandet bli bankerott. Zeta ønsker derfor å finne et passende pontevedrinsk parti for Hanna, og velger ut den arbeidssky ambassadesekretæren og kvinnebedåreren, Danilo. Men Danilo og Hanna har et uoppgjort kjærlighetsforhold bak seg, og Danilo avviser idéen tvert. Han vil ikke at Hanna skal tro han gifter seg med henne for pengenes skyld, men han lover iallfall å holde Hannas friere på avstand. Zetas unge hustru, Valencienne, har en heftig affære gående med den rike Camille de Rossillon. De er stormende forelsket, men Valencienne vil – i anstendighetens navn – at han skal gifte seg med Hanna. Hennes noe ambivalente bestrebelser fører ikke frem, ettersom Hanna bare har øye for Danilo.

Andre akt[rediger | rediger kilde]

Hanna setter alt inn på å få Danilo til å vedgå at han elsker henne. Hun arrangerer et stort hageselskap hjemme hos seg selv, og håper på en anledning til å sette Danilo på prøve. Valencienne har stevnemøte med Camille i paviljongen. Den observante ambassadekansellisten Njegus kommer til i det Zeta og Danilo oppdager paret. Han smugler Hanna inn sideinngangen, og får Valencienne ut av syne. Ut av paviljongen kommer dermed Hanna sammen med Camille. Alle er overrasket, og forbauselsen blir ikke mindre da Hanna deklarerer sin forlovelse med Camille. Det blir for mye for Danilo, som i fullt sinne beskylder henne for dobbeltspill. Nå vet hun at han elsker henne.

Tredje akt[rediger | rediger kilde]

Hanna har engasjert Maxims grisettecabaret til glede for sine gjester, og ikke minst for Danilo. Mens gjestene hennes morer seg, forsøker Hanna igjen å få Danilo til å innrømme sine følelser for henne. Hennes anstrengelser er like forgjeves som før, og da fedrelandets økonomiske ruin ser ut til å være et faktum, griper hun til kvinnelist. Hun henviser til sin avdøde manns testamente, hvor det står at hun mister hele formuen dersom hun gifter seg igjen. Uten alle millionene å forholde seg til, blir saken en annen for Danilo, og han erklærer endelig at han elsker henne.