La finta semplice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
La finta semplice
K. 174
Opera av Wolfgang Amadeus Mozart
Genre Opera
Periode Wienerklassisismen
Komponert 1769
Urfremføring 1. mai 1769
Typisk lengde 154:34
Satser 27 (3 akter)
Libretto av Marco Coltellini
Wolfgang Amadeus Mozarts operaer
Croce-Mozart-Detail.jpg

La finta semplice (Den falske dusten), K. 51 (46a) er en opera buffa i tre akter for solister og orkester, komponert i 1769 av den da 12 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart til en italiensk libretto av hoffdikteren Marco Coltellini basert på et tidligere verk av Carlo Goldoni. Den ble framført på slottet til erkebiskopen av Salzburg 1. mai 1769.

Mozart komponerte musikken basert på en komedie påbegynt av Philippe Destouches med La fausse Agnès, ou le Poète campagnard (1734).

Operaen var et slags tilbakeslag for Mozart, som ellers i barndommen hadde hatt mye suksess og var regnet som en stjerne. Verket ble påbegynt da keiser Josef II sa til far til Mozart, Leopold, da de besøkte hovedstaden Wien, at Wolfgang burde skrive en opera for det keiserlige operaselskapet. Leopold tok oppfordringa som en konkret bestilling og fikk Wolfgang til å sette i gang uten å ha en kontrakt først. Da operaen var ferdig mislikte visstnok aktørene operaen,[1] og forskjellige intriger gjorde til slutt at den ikke ble satt opp i Wien. Leopold ble sint og skrev et langt protestbrev til keiseren.[2] Keiseren bestilte en undersøkelse, men resultatet ble at operaen ikke skulle settest opp.[3]

Operaen ble satt opp i hjembyen deres, Salzburg, i stedet for.

Episoden i Wien ble etter hvert ganske ødeleggende for karrieren til Wolfgang. Under besøket i Wien ble mor til Josef II, keiserinne Maria Teresia, særdeles fiendtlig innstilt for Mozartfamilien. Keiseren var en viktig slektning til mange monarker og aristokrater som kunne ha gitt Wolfgang en permanent stilling.

Roller[rediger | rediger kilde]

Rolle Stemme Premierebesetning, 1. mai 1769 Planlagt besetning, 1768 (Wien)
Fracasso, en ungarsk kaptein
som bodde med Cassandro
tenor Joseph Meissner Filippo Laschi
Rosina, søsteren hans, en baronesse sopran Marie Magdalena Haydn
Cassandro, ein tyrannisk kvinnehatar bass Joseph Hornung Francesco Carattoli
Polidoro, den nervøse bror hans tenor Anton Franz Spitzeder
Giacinta, søsteren deres mezzosopran Marie Anna Braunhofer
Simone, ordonnansen til Fracasso,
forelsket i Ninetta
bass Felix Winter
Ninetta, hushjelpen til Giacinta sopran Marie Anna Fesemayer Antonia Bernasconi

Arier[rediger | rediger kilde]

Akt 1

  • "Chi mi vuol bene" – Ninetta
  • "Colla bocca e non col core" – Rosina
  • "Cosa ha mai la donna indosso" – Polidoro
  • "Ella vuole ed io torrei" – Cassandro
  • "Guarda la donna in viso" – Fracasso
  • "Non c'è al mondo" – Cassandro
  • "Marito io vorrei" – Giacinta
  • "Senti l'eco ove t'aggiri" – Rosina
  • "Troppa briga a prender moglie" – Simone

Akt 2

  • "Con certe persone" – Simone
  • "Ho sentito a dir di tutte" – Rosina
  • "In voi belle è leggiadria" – Fracasso
  • "Sposa cara" – Polidoro
  • "Ubriaco non son io" – Cassandro
  • "Un marito, donne care" – Ninetta
  • "Se a maritarmi arrivo" – Giacinta
  • "Amoretti che ascosi" – Rosina

Akt 3

  • "Che scompiglio" – Giacinta
  • "Nelle guerre d'amore" – Fracasso
  • "Sono in amore" – Ninetta
  • "Vieni, vieni, o mia Ninetta" – Simone

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dette var synspunktet til Solomon (1995, s. ?).
  2. ^ Brevet er trykket i en engelsk oversettelse fra tysk (1965, pp. 80–83).
  3. ^ Melograni (2007, p. 28)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Deutsch, Otto Erich, Mozart: A Documentary Biography. Stanford, CA: Stanford University Press, 1965
  • Melograni, Pietro, (Trans. Lydia G. Cochrane), Wolfgang Amadeus Mozart: a Biography. Chicago: University of Chicago Press, 2007 ISBN 0226519562, 9780226519562
  • Solomon, mainard, Mozart: A Life, 2005

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]