Fløytekonsert nr. 1 (Mozart)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wolfgang Amadeus Mozart fløytekonsert i G-dur, KV 313 er den første av to fløytekonserter Mozart har skrevet. Den ble skrevet i 1778 under et opphold i Mannheim. Konserten, som er den eneste av de to som er originalskrevet for fløyte, ble skrevet som en del av en bestilling på fire fløytekvartetter og tre fløytekonserter fra den nederlandske amatørfløytisten Ferdinand De Jean.

Mozart så nok likevel for seg Johann Baptist Wendling fra det fremdragende Mannheimorkesteret som den som egentlig skulle fremføre disse virtuose konsertene. Den andre fløytekonserten vi kjenner til er Mozarts fløytekonsert i D-dur, KV 314, skrevet til samme bestilling. Denne konserten er ikke originalt for fløyte, men Mozart utarbeidet et arrangement av sin egen obokonsert i C-dur, KV 271. Det er ikke kjent om Mozart skrev en tredje fløytekonsert, men noen mener at den vakre Andante i C-dur, KV 315, enten er en alternativ midtsats til D-dur-konserten, eller en midtsats til en tapt eller uferdig konsert.

Satser[rediger | rediger kilde]

Konserten innledes med en pompøs, men samtidig lystig Allegro maestoso der Mozart utforsker hele registeret slik det var mulig å spille på fløytene på den tiden. Andre sats er en praktfull Adagio ma non troppo med lyriske melodier som etterfølges av en spenstig Rondo (Tempo di Menuetto).

Mozart og fløyten[rediger | rediger kilde]

Mozart viser i dette verket stor forståelse for fløyten og begge konsertene er blitt stående som monumenter innenfor fløytelitteraturen. På tiden da verket ble skrevet var g’’’ den lyseste noten som var mulig å spille, Mozart valgte derfor denne tonearten for å virkelig kunne vise fløytens register.

En myte som har gitt mange fløytister hodebry, er at Mozart ikke skal ha vært spesielt glad i å skrive for fløyten. Kilden til denne myten er en brevveksling han hadde med sin far i forbindelse med denne bestillingen. Uttalelsen kom som en av flere unnskyldninger til Leopold Mozarts anklager om at Wolfgang Mozart hadde løyet om premissene rundt de bestilte verkene. Blant annet hadde Mozart skrevet at han var lovet 200 gulden, men da bare to av konsertene ble fullført mottok han bare 96.

Til tross for Mozarts tilsynelatende motvilje mot fløyten, som muligens beror på de tekniske begrensningene datidens fløyter med blant annet bare én klaff, er G-durkonserten et prakteksempel på god musikk skrevet for instrumentet. Konserten er virtuos og bærer preg av det skiftende lunet vi ofte kan spore i Mozarts musikk samtidig som den inneholder et mangfold av praktfulle melodier.