Løvgresshopper

Løvgresshopper
grønn løvgresshoppe er en karakteristisk art
Vitenskapelig(e) navn:	Tettigoniidae
Norsk(e) navn:	løvgresshopper
Hører til:	Vortebitere og sirisser, rettvinger, vingede insekter, insekter
Antall arter:	nær 6000 i verden, 230 i Europa, 8 i Norge
Habitat:	mest mellom busker og kratt, også i trær
Utbredelse:	hele verden unntatt Antarktis
Delgrupper:	Se systematisk inndeling

Løvgresshopper (Tettigoniidae) er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe i gruppen Ensifera.

De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. Således kjennes over 5000 arter, men bare åtte er funnet i Norge . Imidlertid regnes en rekke arter for å være underrapportert, bl.a. fordi de er vanskelige å få øye på og fordi enkelte arter ikke synger eller har en lydsvak sang. I Norge finnes de stort sett bare i lavere strøk på Sør- og Østlandet, selv om enkelte forekommer i Rogaland og Hordaland. De er vanligst rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten. Det nordligste funnstedet er Sør-Fron i Oppland.

Utseende

Middelsstore til meget store (10- over 100 mm), grønne eller brunspraglete gresshopper med lange antenner. Hodet har loddrett ansikt, fasettøynene er forholdsvis små og ovale, antennene trådformede, lange og tynne, vanligvis minst så lange som kroppen. Kjevene (mandiblene) er kraftige og skarpe, palpene nokså lange og tynne. Kroppen er høyere enn bred. Pronotum er mer eller mindre salformet. Forvingene er læraktig harde, vanligvis lange og slanke, men de kan være forkortet eller mangle helt. Hos hannen er bakkantene forsterket og brukes som filer som gnis mot hverandre for å lage lyd. Bakvingen, om de finnes, er brede, tynne og sløraktige, vanligvis uten påfallende farge. Mange arter er vingeløse eller har rudimentære vinger. Bakkroppen er vanligvis temmelig kort og tykk. Bakbeina er lange hoppebein, typisk omtrent så lange som kroppen, men hos enkelte små arter opptil dobbelt så lange. Leggene (tibiae) på alle beinpar er tynne og har rekker av torner. Føttene er fire-leddete, det tredje leddet er stort og to-lappet. Hunnen har et langt, skarpkantet, ofte sabelformet eggleggingsrør. Små nymfer er vingeløse; i sene stadier har nymfene av noen arter delvis utviklede vinger. De kjennes fra markgresshopper eller nymfer av slike ved de lange, trådtynne antennene. Fra andre norske insekter med lange antenner kjennes de ved at kroppen er høyere enn den er bred.

Vortebiteren (Decticus verrucivorus) er en karakteristisk art. Foto: Harald Süpfle

Levevis

Eggleggingsrøret til en sabelgresshoppe (Leptophyes punctatissima)

De fleste løvgresshoppene er temmelig altetende (polyfage) og lever dels av plantekost (f.eks. blomster), dels av ulike smådyr (inkl. mindre gresshopper). Noen arter er aktive i skumringen eller om natten, andre (f.eks. vortebiteren) er mest aktive i solskinn, og atter andre er aktive hele døgnet.
       Hannene synger ved å gni de harde bakkantene på forvingene sammen, en skraper på oversiden av høyre vinge mot en fil på undersiden av venstre. Dette frembringer en mer eller mindre skjærende lyd som for noen arter, blant annet grønn løvgresshoppe, kan bære temmelig langt. Hunnene blir tiltrukket av lyden, men gir vanligvis ikke selv lyd fra seg. Hos noen arter kan de svare med svakere gnisselyder.
       Løvgresshopper, særlig de store artene, kan bite kraftig om man håndterer dem uvarsomt. Navnet vortebiter kommer av at man trodde at disse artenes bitt kunne kurere vorter. Samtidig som de biter, spyr de gjerne ut en brun, illeluktende væske.
       Selv om de har velutviklede hoppebein, hopper disse artene ikke på langt nær så mye som markgresshoppene (Acridoidea), og enkelte arter hopper sjelden eller aldri. Mange løvgresshopper har mistet flyveevnen fordi vingene er redusert eller mangler, men enkelte mindre arter er gode flyvere.

Systematisk Inndeling med norske arter

Saga pedo (Saginae) er et av Europas største insekter

• ekte insekter (Ectognatha)
  • Dicondylia
    • vingede insekter (Pterygota)
      • Neoptera («nyvinger»)
        • Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
          • Orden Rettvinger (Orthoptera)
            • Underorden vortebitere og sirisser (Ensifera)
              • Overfamilie Tettigonioidea
                • Familie Løvgresshopper, Tettigoniidae
                  • Underfamilie Phaneropterinae - ca. 2000 arter, planteetere, noen regnet som skadedyr. I Norge:
                    • Sabelgresshoppe, Leptophyes punctatissima (Bosc, 1792)
                  • Underfamilie Mecopodinae - store arter, ligner blader
                  • Underfamilie Phyllophorinae - 60 arter, noen med vingespenn over 25 cm, Indonesia, Ny-Guinea, nordlige Australia
                  • Underfamilie Pseudophyllinae - ca. 1000 arter i 250 slekter, mest i Sør-Amerika, noen kjempestore med vingespenn opptil 20 cm.
                  • Underfamilie Conocephalinae. - over 1000 arter. I Norge:
                    • Sivgresshoppe, Conocephalus dorsalis (Latreille, 1804)
                  • Underfamilie Hetrodinae - piggete, 13 slekter, Afrika
                  • Underfamilie Tettigoniinae - de fleste europeiske artene hører til her. I Norge:
                    • Grønn løvgresshoppe, Tettigonia viridissima (Linnaeus, 1758)
                    • Vortebiter, Decticus verrucivorus (Linnaeus, 1758)
                    • Sandgresshoppe, Platycleis albopunctata (Goeze, 1785)
                    • Lynggresshoppe, Metrioptera brachyptera (Linnaeus, 1761)
                    • Buskhopper, Pholidoptera griseoaptera (De Geer, 1773)
                  • Underfamilie Bradyporinae - én slekt, østlige Middelhavsområde
                  • Underfamilie Saginae - bare i gamle verden, 4 slekter, 6 arter i Europa, ikke i Norge, store rovdyr
                  • Underfamilie Tympanophorinae - én slekt, tempererte områder i Australia
                  • Underfamilie Austrosaginae - fem slekter, frø-etere
                  • Underfamilie Listroscelidinae - trolig polyfyletisk gruppe, rovdyr, de fleste i Australia
                  • Underfamilie Meconematinae. - små, gulgrønne, mest dagaktive, for det meste tropiske. I Norge:
                    • Eikegresshoppe, Meconema thalassinum (De Geer, 1773)
                  • Underfamilie Lipotactinae
                  • Underfamilie Microtettigoniinae - én slekt, sørlige Australia
                  • Underfamilie Zaprochilinae - 17 arter, Australia, lever av pollen
                  • Underfamilie Phasmodinae - lange og tynne, ligner Phasmida, sørvestlige Australia
                  • Underfamilie Onconotinae - kortvingede, lever i busker. 2 arter i Europa
                  • Underfamilie Acridoxeninae - merkelige insekter, én slekt med to arter fra vest-Afrika

Kilder

• Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
• Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr

Eksterne lenker

• Familie LØVGRESSHOPPER - Tettigoniidae (Norges Gresshopper)
• Bush-Crickets - Family TETTIGONIIDAE (engelskspråklig)
• Norsk Entomologisk forening
• Tettigoniidae på Tree of life