Saga pedo

Saga pedo (Saginae) er et av Europas største insekter

Saga pedo er en løvgresshoppe, den største i Europa, og et av Europas største insekter (den forekommer også i Asia). Den kan bli ca. 12 cm fra issen til spissen av leggebrodden og blir altså nærmere dobbelt så lang som vår vanlige grønne løvgresshoppe. Den er grønn eller grå, med eller uten en hvit eller gul stripe på hver side av kroppen. Arten formerer seg ved parthenogenese («jomfrufødsel»): Hunnene legger ubefruktede egg. Dette er ikke uvanlig blant insekter, men som regel (f.eks. hos mange bladlus) veksler parthenogenetiske generasjoner med én eller flere generasjoner med begge kjønn. Hos Saga pedo synes hanner å forekomme ytterst sjelden; én hann skal være observert. Derfor bidrar ikke Saga pedo til sensommerens gresshoppesang – tvert imot: Mens de fleste løvgresshopper er altetere, er Saga pedo en ren kjøtteter, som særlig lever av andre gresshopper. I likhet med knelere (som løvgresshoppene er fjernt i slekt med) griper hun byttet med de taggete forbena.

Utbredelse og tilholdssted

Saga pedo forekommer i et veldig belte fra Spania og østover i Europa og Asia til Nordøst-Kina, men utbredelsen er spredt og fragmentarisk. I Sentral-Europa går nordgrensen omtrent ved Donau. Arten finnes så langt sør som på Sicilia, men mangler i Afrika. Den hører hjemme i gress og annen vegetasjon, oftest på kalkrik jord, og mest på tørre steder. Voksne individer sees vanligvis i juli–september, men de dør kort etter at de har lagt egg. Den legger noen få dusin egg. Eggproduksjonen er altså forholdsvis sparsom, mens overlevelsesgraden er tilsvarende høy. Eggene legges i jorda og kan overvintre opptil fire ganger. På en eller annen måte får eggene signaler om hvorvidt sesongen ser ut til å bli god (dvs. rikelig med byttedyr) eller dårlig. Vårregn ser ut til å utløse klekking, sikkert en gunstig egenskap i tørre strøk. I noen år klekkes eggene altså ikke, så tilsynelatende kan arten (iallfall lokalt) mangle fullstendig i disse årene. For øvrig er det vanlig at egg av løvgresshopper kan overvintre flere ganger, nettopp for å forhindre at arten dør ut etter en ugunstig sommer.

Status

Arten regnes som sårbar av IUCN. Men til tross for størrelsen kan den være underrapportert, for den er ikke alltid lett å få øye på, og i motsetning til hos de fleste løvgresshopper kan en heller ikke gå etter lyden. I 2003-06 ble 36 potensielt gode lokaliteter i Slovakia undersøkt for første gang; den ble funnet på syv av dem.