Konstantin III (motkeiser)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Se også Konstantin III, keiser i Østromerriket 641.

Keiser Konstantin III
Siliqua Constantine III-RIC 1355.jpg
Regjerte 409 - august eller september 411
Født ?
Død August eller september 411 i Arles
Forgjenger Honorius
Medkeiser Honorius
Etterfølger Honorius

Flavius Claudius Constantinus, kjent på norsk som Konstantin III (fødsel ukjent, død før 18. september 411) var en romersk general som erklærte seg selv som vestromersk keiser i år 407, abdiserte i 411 og ble deretter tatt til fange og ble henrettet kort tid etter.

Han opptrer som den mytiske Konstantin II av Britannia, en konge av britonene i walisiske krøniker og i Geoffrey av Monmouths legendepregede verk Historia Regum Britanniae.

I historien[rediger | rediger kilde]

Den 31. desember 406 krysset flere germanske stammer elven Rhinen nær byen Mainz og tilintetgjorde de romerske forsvarsverkene, ett slag vestromerriket aldri igjen skulle reise seg fra.

Samtidig gjorde provinsen Britannia opprør mot Roma. De reiste og rev ned to egne keisere, før valget falt på Konstantin, en alminnelig soldat. Konstantin krysset straks den engelske kanal, for å slå tilbake den germanske invasjonen. Med seg tok han alle gjenværende soldater i Britannia, noe som la landet åpent for barbariske herjinger. Konstantins handlinger førte ikke bare til at han sikret rhinen, men han kastet også ut Stilichos romerske tropper fra Gallia.

Konstantine vendte sin oppmerksomhet nå mot Italia, og sendte sin sønn, Konstans, til Spania for å forsikre seg mot ett angrep i ryggen fra keiser Honorius' familie. Samtidig gjorde de romerske soldatene opprør mot Stilicho, som ført til hans henrettelse, den 22. august 408, og generalen Sarus deserterte med sine soldater fra keiserens tjeneste. Dette førte til at Honorius nesten ikke hadde noen militær makt igjen. Så når Konstantines sendebud nådde Ravenna hadde han ingen andre valg enn å godkjenne Konstantine som medkeiser.

De germanske barbarene som hadde krysset rhinen i 406 herjet fortsatt uavbrutt i Gallia. I 409 nådde de pyreneene, brøt seg lett gjennom Konstantins forsvarsverk og strømmet inn i Spania. Gerontius generalen Konstans hadde satt til å kontrollere Spania erklærte seg selv som keiser og allierte seg med barbarene. Konstantins frykt for ett angrep i ryggen ble nå virkelighet. Samtidig gjorde provinsene Britannia og Armorica opprør mot Konstanin fordig han hadde forlatt dem forsvarsløse mot herjende saksere og pikter. Konstantine satset nå alt på ett desperat kort, og invaderte Italia. Men han ble slått og tvunget til å trekke seg tilbake til Vienne våren 410.

Gerontius og hans germanske allierte beseiret en større del av Konstantines hær ved Vienne i 411, og beleiret Konstantine inne i festningen i Arles. Samtidig hadde en ny general tatt kontroll over den romerske hæren, den senere keiser Konstantius III. Han beseiret Gerontius og tok over beleiringen. Konstantius tok Konstantin til fange og henrettet ham enten august eller september. Konstantius klarte senere å gjenvinne kontroll over Gallia og Spania, men Britannia kom aldri mer under romersk styre.

I legenden[rediger | rediger kilde]

Konstantine er kjent i britisk legende som en av de mytiske konger av britene, da kalt Konstantine II (Konstantin I var den romerske keiseren Konstantin den store som ble utnevnt til keiser av de britiske soldatene ved Eboracum. Han etterfulgte Gracianus Municeps som antagelig er bygd på den historiske Gratian som var den de britiske soldatene hadde utnevnt til keiser før de drepte ham og utnevnte Konstantin i hans sted.

Ifølge Geoffrey av Monmouth skulle britene ha bedt kongen av Bretagne om hjelp etter Gracianus' død. Kong Aldroenus sendte sin bror, Konstantine, til Britannia. Konstantine beseiret piktene og gjenopprettet fred og ro (omtrent det motsatte av det den historiske personen gjorde). Han fikk tre sønner, Konstans, Aurelius Ambrosius og Uther Pendragon. Han sendte Konstans til ett kloster og de to andre til Bretagne.

Konstantine regjerte i ti år før han ble stukket i hjel av en piktisk tjener.



Forgjenger:
 Gracianus Municeps 
Mytiske konger av britene
(?–411)
Etterfølger:
 Aurelius Ambrosius