Theodosiske dynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det theodosiske dynasti eller Huset Theodosius var en romersk familie som kom til verdighet og makt senantikken og i de avtakende dagene av Romerriket.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnlegger var Flavius Theodosius, eller også kalt Theodosius den eldre, en stor general som hadde reddet Britannia fra Conspiratio barbarica, «barbarenes sammensvergelse», et opprør i årene 367-368 mot det romerske styre på de britiske øyer. Hans sønn, Flavius Theodosius ble gjort til keiser av Østromerriket i 379, og kortvarig greide han å forene Romerriket i 394-395 ved å beseire usurperen Eugenius. Theodosius I ble etterfulgt av sine sønner Honorius i vest og Arcadius i øst, keisere i hver sine halvdeler av det tidligere Romerriket.

Huset Theodosius ble beslektet med Huset Valentinian etter at Theodosius I hadde giftet seg med Galla, en datter av Valentinian I, deres datter var Galla Placidia. Den siste keiseren i vest som tilhørte slekten var Galla Placidias sønn Valentinian III. Den siste keiseren i øst var Markian, svoger av Theodosius II. Senere ble et barnebarn av Valentinian III gift med Olybrius, og Anthemius var en svigersønn av Markian. Etterkommere av slekten fortsatte å være en del av den østromerske adelen i Konstantinopel fram til slutten av 500-tallet.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Stemmata[rediger | rediger kilde]

I kursiv Augusti og Augustæ.