Kongeflagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norges kongeflagg fra 1905 med riksvåpenets løve etter tegning av Eilif Peterssen.
Norges kronprinsflagg innført ved Kgl. res. 26. desember 1924.
Norges kongeflagg 1844-1905

Kongeflagg er en betegnelse på det flagg som føres av regjerende monark. Flagg for øvrige medlemmer av kongelige familier kommer i noen tilfeller også inn under betegnelsen. Tilsvarende fører statsoverhoder i republikker presidentflagg.

Kongeflagg skiller seg som regel fra vedkommende lands nasjonalflagg. I noen monarkier er kongeflagget et våpenbanner med kongens våpen i flaggversjon, slik tilfellet er i Norge eller i Storbritannia. I andre land, som i Sverige og Danmark, dannes kongeflagget ved å innføre landets store riksvåpen i en spuns i orlogsflagget.

Norges kongeflagg[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Det norske kongeflagget

Norges kongeflagg fra 1844 til 1905 var også utformet etter dette mønsteret. I orlogsflagget med unionsmerke og splitt og tunge var kongens personlige våpen satt inn midt i korset. Kongevåpenet var identisk med unionsvåpenet, en sammenstilling i ett skjold av Sveriges og Norges våpen med kongefamiliens våpen i et hjerteskjold. Over skjoldet sto to kroner for å markere at kongen regjerte over to separate kongeriker, og det hele var omgitt av en våpenkappe med kongekrone over. Unionskongene etter 1844 brukte det norske kongeflagget under opphold i Norge, og et svensk kongeflagg av samme modell i Sverige.

At Sveriges våpen alltid opptok hedersplassen i unionsvåpenet, må etterhvert ha vakt misnøye i Norge. Det fremgår av et militært flaggreglement fra 1901, hvor det norske kongeflagget er avbildet med unionsvåpenet speilvendt, med Norges løve i heraldisk høyre felt, foran det sammensatte svenske våpenet. Den samme «norske» versjonen av kongeflagget er gjengitt i førsteutgaven av Salmonsens Konversationsleksikon. Det finnes ikke opplysninger om at noen slik endring ble godkjent av kongen, eller at noe kongeflagg med «norsk» unionsvåpen ble fremstilt eller brukt. Det var antagelig en demonstrasjon gjennomført av unionsfiendtlige elementer i den norske forsvarsledelsen.

Det siste unionskongeflagget vaiet over Slottet i Kristiania og ble høsten 1905 etter ønske fra kong Oscar II, sendt til Stockholm, hvor det oppbevares i Bernadotte-samlingen. Dette kan kanskje kalles for et ledd i «booppgjøret etter unionsoppløsningen».

Etter denne unionsoppløsningen brøt Norge med flaggtradisjonen fra unionstiden. Norge innførte et helt nytt kongeflagg i form av et våpenbanner, med riksvåpenets og kongevåpenets løve i gul farge på rød flaggduk. Det nye kongeflagget ble innført ved regjeringsbeslutning 15. november 1905. Dermed kunne marinefartøyet Heimdal føre dette kongeflagget da kong Haakon VII ankom til Kristiania 25. november. Løven i kongeflagget fikk sin nåværende utforming i desember 1905, etter tegning av maleren Eilif Peterssen. Kongehuset har fastholdt våpen og flagg med 1905-løven, også etter at staten i 1937 forandret utformingen av riksvåpenet. Ved Kongelig resolusjon av 26. desember 1924 fikk kronprinsen et flagg med samme innhold som kongeflagget, men med splitt.

Galleri over kongeflagg[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]