Kolonihage

Det er mai, og tid for utplanting i Solvang kolonihager i Oslo.

En kolonihage er en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk. I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de førstnevnte har bebyggelse på parsellen. En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, som er ansvarlig for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell og dyrker der det de finner for godt.

Historikk

Det sies at kolonihagebevegelsen begynte allerede i Romerriket da byen var tett befolket og flere tok turen utenfor bymurene for å dyrke sin egen mat.

I Norge oppsto den første kolonihagen i (Kristiania) Oslo i 1907 da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Man måtte søke kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagen var først og fremst ment for barnerike familier i trange byleiligheter som trengte både ekstra mat og lys og luft.

Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en liten hytte på parsellene i flere av hagene.

Kolonihagene i dag

Å vokse opp i kolonihagen byr på moro av mange slag. (Solvang)

14 kolonihager og to parsellhager i Norge er tilsluttet Norsk kolonihageforbund (NKHF). Disse har fortsatt en sosial profil på flere måter. For det første fastsettes prisene av organisasjonen selv, og i 2006 var topptakst for hytte på maksimum 250 000 kroner. Den som selger sin hytte må gjøre dette til hagens lokale styre. Dette styret forholder seg deretter til ventelistene der interessentene kan ha stått i flere år. En slik modell for kjøp og salg hindrer budrunder som driver prisene opp, og forhindrer at det betales penger «under bordet».

Alle kolonihagene må forholde seg til reguleringer av tomtestørrelser, størrelser på hyttene, og regler for vedlikehold av både egen parsell og fellesområder. Å ha en kolonihagehytte stiller større krav til medvirkning enn om man har en «vanlig» hytte ved sjøen eller på fjellet. For kolonihager som er medlem av Norsk kolonihageforbund er botiden i den enkelte hytte fra 1. april til 30. oktober.

Det er verdt å merke seg at det i Oslo er ca 1 600 kolonihager/parseller, mens det f.eks. i Danmark er 61 000. Det sier noe om engasjementet i de enkelte land. London, Stockholm og andre storbyer i Europa kan vise til en adskillig større antall parseller enn Oslo. I Oslo er det Oslo krets av Norsk kolonihageforbund som håndterer ventelister og overdragelser av parseller.

I mars er det fint å klippe frukttrærne. Rodeløkkens kolonihager 1995.

Skiene er med på dagstur til kolonihagen om vinteren. (Solvang)

Solvang kolonihave på Sogn i Oslo, sett fra Sogn studentby

Foto: Kjetil Ree

Kolonihager i Norge

Fylke	Poststed	Navn	Parseller	Bebyggelse m²	Medlem NKHF
Møre og Romsdal	Flakk	Nakken		Campingvogner
Trøndelag	Trondheim	Klemetsaune	44		Ja
Rogaland	Stavanger	Eiganes	183	28	Nei
		Rosendal og Ramsvik	125		Ja
		Strømvik	125		Ja
		Våland	44	28m²	Ja
	Ræge	Ølberg strandhager	47	30m²
	Haugesund		40	20m²	Ja
Vest-Agder	Kristiansand	Kongsgård kolonihager	109	15m²	Nei
Telemark	Skien	Brekke	98	30m²
Vestfold	Tønsberg	Tønsberg	46	39m²
Østfold	Sarpsborg	Borregaard	29
Buskerud	Drammen	Bragernes	40		Ja
Oslo	Oslo	Etterstad Kolonihage	88	28m²	Ja
		Hjemmets Kolonihager	109	40m²	Ja
		Rodeløkkens	151	32m²	Ja
		Sogn	204	30m²	Ja
		Solvang 1	113	40m²	Ja
		Solvang 2	140	40m²	Ja
		Solvang 3	153	40m²	Ja
		Solvang 4	93	40m²	Ja
		Solvang 5	45	40m²	Ja

Eksterne lenker

• Kolonihagen i tekst, bilder og video fra NRK
• Oslo kolonihager
• Tid for kolonihager, Oslo byarkiv

Commons: Kategori:Allotments – bilder, video eller lyd