Sameie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sameie er en definisjon på eierskap når flere eier noe sammen på en slik måte at ingen eier deler av tingen, men en ideell andel som vanligvis uttrykkes i en brøk. Det er selve eiendomsretten til tingen som er delt, ikke bruksretten. Bruksretten vil følge av avtale eller forholdene for øvrig, og hovedregelen er at sameiere skal ha lik rett til tingen i forhold til andel. Mest vanlig er det at noen eier en fast eiendom i sameie. Sameie er i Norge regulert i lov om sameige av 18. juni 1965[1], og den omfatter alle typer sameier – uten hensyn til hva slags ting det gjelder.

To hovedformer sameie[rediger | rediger kilde]

Sameie av eiendom kan forekomme i flere varianter. Det er to hovedtyper:

  • Personlig sameie: Når flere personer eller organisasjoner eier en eiendom sammen. Typisk et ektepar der begge er eiere med 50%, men det kan også være mange eiere med ulik eierandel. Ved et personlig sameie kan hver av eierne normalt selge sin eierandel fritt og det er også adgang til å pantsette andelen. Ved salg til andre enn nær familie, gir sameieloven de andre sameierne forkjøpsrett. Dette gjelder dog ikke dersom den andre sameieren er ektefellen, da har ektefellen uansett forkjøpsrett.
  • Realsameie: Når eierforholdet er knyttet til en annen eiendom (matrikkelenhet). Her kan ikke eieren selge sin sameieandel til en annen uten samtidig å overdra den eiendom sameieandelen er knyttet til. Typisk eksempel på dette er at flere gårder eier utmarken i sameie – da kan den ideelle andel av utmarken bare selges sammen med gården. I matrikkelloven[2] kalles dette jordsameie.

Enkelte viktige sameietyper[rediger | rediger kilde]

  • Eierseksjonssameier er i praksis den viktigste sameietypen i Norge, og blir regulert i Eierseksjonsloven av 23. mai 1997 [3]. Her eier to eller flere personer bygningen og tomten i sameie med en fastsatt brøk, men samtidig har hver sameier en varig og eksklusiv bruksrett til en bruksenhet – dvs. en bolig eller et lokale i bygningen. Eierseksjonsloven regulerer både hvordan man oppretter et slikt sameie, forholdet mellom sameierne og hvordan sameiermøtet og styret drar omsorg for sameiet. Disse regler vil komme istedenfor sameieloven. Et borettslag har mange likhetstrekk med et slikt sameie, men det er den viktige forskjellen at det er borettslaget som eier bygning og tomt, mens beboerne eier borettslaget ved at de er andelseiere.
  • Bilsameie muliggjør at personer som ikke har behov for et kjøretøy på permanent basis eller som til tider trenger forskjellige typer kjøretøy, kan ha tilgang til de kjøretøy de trenger uten å kjøpe. En person eller et firma kan kjøpe seg inn i et slikt sameie. Man betaler en månedlig avgift for å være medlem samt dekker kostnader ved bruk av kjøretøy. I Norge er det tre større bilsameier som også samarbeider seg i mellom: Bilringen i Bergen, Bilkollektivet i Oslo, Trondheim Bilkolletkiv.
  • Andre sameier: Det finnes flere varianter. For eksempel kan et felles garasjebygg være i sameie mellom flere eiendommer, og i en del villaområder kan det være parkeringsareal og annet friareal mellom husene som er i sameie. Det blir en form for realsameie. Dersom arvinger overtar fast eiendom sammen uten å gjennomføre et skifte, vil de arvede eiendommer være i sameie mellom dem.

Forkjøpsrett og oppløsning[rediger | rediger kilde]

Dersom en sameier vil selge sin andel, har de andre sameierne forkjøpsrett. En sameier har som hovedregel alltid rett til å kreve sameiet oppløst uten å måtte ha noen grunn til det. Hvis tingen ikke kan deles, må oppløsningen skje ved at tingen selges slik at salgssummen deles i samme forhold som man eier.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]