Sogn studentby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sogn studentby
Sogn Studentby Montage.jpg
Politikk
Styreleder(SIO) Magnus Nystrand (UiO) (2012-)
Adm. dir. Lisbeth Dyrberg (1999-)
Boligdirektør Trond Bakke
Styreleder(VT) Kaia Marie Rosseland (BI i Oslo) (2014-)
Gravhaug på studentbyens område.

Sogn studentby er en studentbySogn i Bydel Nordre Aker i Oslo, og ligger like nord for Ullevaal Stadion og ikke langt fra Sognsvann. Det tilbys hybler eller leiligheter til både enslige og barnefamilier. Våningshuset til tidligere Vestre Sogn gård ligger midt i studentbyen og benyttes i dag som barnehage. De første blokkene sto klare og tjente som deltagerlandsby i forbindelse med Vinter-OL i 1952 og er en av Oslos eldste studentbyer. På området ligger det også flere gravhauger og verneverdige eiketrær. Studentbyen eies av Studentsamskipnaden i Oslo.

Det bor ca. 1400 studenter på Sogn. På området ligger også grendehuset Amatøren, som fungerer som møteplass for studentene. Amatøren er oppkalt etter Lars Saabye Christensens roman med samme navn, som handler om en student som bor på Sogn.

Historie[rediger | rediger kilde]

«Løsningen»[rediger | rediger kilde]

I tiden etter andre verdenskrig kom det et stort press på studentboligmarkedet. Gode løsninger for noen få heldige utvalgte i Oslo var Studiehjem for unge piker, Blindern Studenterhjem eller Studenterhuset Schultz' gate. Til å begynne med var det at studenter kom tilbake etter krigen, og en hadde i effekt flere kull som ville studere samtidig. Man tok i bruk alt fra madrasser i gymsaler til soldatbrakker med vedfyring, mens en prøvde styre unna uverdige betingelser i privat innkvartering. Noe måtte gjøres, og Sogn studentby skulle bli løsningen. Allerede tidlig ble det bemerket at de ikke bygget nok, men SiO opplevde stor optimisme. Studentskipnaden i Oslo bygget opp mye kompetanse, kapital og organisasjon i de følgende årene. Sogn studentby sto ferdig i 1965 etter 20 års byggetid, mens Kringsjå studentby sto ferdig i 1970 etter bare 5 år. Også mens de bygget så vokste studentmassen ut av alle tidligere proporsjoner. En vekst SiOs vekst aldri har klart ta igjen, og flere ganger har en tatt til krisetiltak der madrasser deles ut på Sogn. På tross av mangel på boliger viste studentene solidaritet med kolonihagene og fikk stoppet byggingen av studentbyen som var forespeilet på Ullevål, enda en annen studentby som ikke ble bygget var Kampen studentby. [1]

Byggingen av Sogn studentby ble gjort trinnvis, og finansiert av Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse, kommuner i hele Norge basert på hvor mange studenter hver kommune selv tenkte den trengte å sikre plass for, lån fra husbanken, og private gaver og lån fra Storebrand. [2] Parallelt med SiOs Sognløsning, hjalp også andre løsninger til med å lette presset, slik som Nordnorsken (1946-1960) med hjelp fra Nasjonalhjelpen. [3][4] Første byggetrinn i studentbyen, i dagens Jon P. Erliens vei, sto ferdig for Vinter-OL 1952 slik betingelsen fra staten lød, og losjerte deltakende utøvere under lekene. 1952 kunne ha vært første året Sovjet deltok i vinter OL. Stalins USSR motargumenterte sovjetdeltagelse i 1952 vinter OL med for lav standard for Sovjetiske utøvere på Sogn, som dokumentert i 2014-utstillingen «The White Games. Top Secret. USSR and the Winter Games, 1956 to 1988».[5][6] Det siste byggetrinnet sto ferdig i 1965. I hvert fall sommermånedene årene 1952–1959 var Sogn studentby bærer av tittel «Studentbyens Sommerhotell». [7][8] Og i 1962 brukte universitetets sommerskole Sogn.[9][10] Sommerhotellet var også åpent sommeren 1962. [11]


Den nye studentbyen[rediger | rediger kilde]

September 2012 markerte åpningen av første byggetrinn av den nye studentbyen. Siste byggetrinn, oppussingen av «Tårnbygget»/«Høyblokken», står ferdig i 2014. Bygget hadde opprinnelig 112 rom da det sto ferdig i oktober 1962, [12] og har i dag 148 rom, hvorav 73 i et påbygg, [13] Ved åpningen av den nye studentbyen blir det 306 nye rom.

Navn[rediger | rediger kilde]

Sognsvann har gitt navn til storgården Sogn, som ble delt i 3 Sogngårder: Østre Sogn, Vestre Sogn and Lille Sogn (Nordberg). [14]

  • Lille Sogn er Nordberg.
  • Østre Sogn byggene ble revet da Sogn Studentby ble bygget.
  • Vestre Sogn ligger inne i Sogn studentby. Var gårdseiendom av Hovedøya kloster under middelalderen, og senere kronen inntil 1662. Siden 1892 eiendom av Aker og Oslo kommuner, og i dag har SiO barnehage i det eneste gjenværende bygget.


Bygningene[rediger | rediger kilde]

De 16 bygningene har Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus/SIO ansvaret for. Sogn studentby har 1400 rom, mest single. De fleste rom deler kjøkken og bad med 4-9 personer. [15] Noen rom er single/doble med eget bad og kjøkken, og det er også leiligheter reservert for familier.

Amatøren[rediger | rediger kilde]

Sogn Studentbys eget grendehus Amatøren har en bar/pub kjørt av studenter. Siden 1998 har et styre valgt aktivitetsnivået, som inkluderer film og quiz. [16]

Forretning[rediger | rediger kilde]

Rema 1000 har dagligvare på innsiden av studentbyen. SiO åpnet en som hadde egen post i statsbudsjettet i 1953. SiO driver 3 barnehager og SIO sentralverksted på innsiden av studentbyen.


Studentkultur[rediger | rediger kilde]

Aasmund Olavsson Vinje
I 150års jubileumet for Vinjes fødsel reiste byrådet en statue i 1968. En kan si endelig, fordi en hadde tenkt på skulpturer det helt siden 1954, da lokale planer om et "studentertorv" med "skulpturpark" skapt av unge kunstnere opprinnelig ble presentert av Stenersen. [17][18] Og allerede fra starten var enkelte urolige for upassende skulpturer. [19] Rolf Stenersen ønsket Vinje velkommen, men uttalte misnøye med valget av kunstner. Han hadde sett for seg Picasso (moderne, i tiden, abstrakt), heller enn Dyre Vaa. Professor Sigmund Skard karrakteriserte Vinje som en slags Hippie fra Telemark, mens ordfører Brynjulf Bull høytidelig avdekket statuen, . [20] Vinje er mellom anna kjend for sine dikt.

Wikisource-logo.svg Wikisource: Author:Aasmund Olavsson Vinje – originaltekst

Kjent som "Blåmann, Blåmann bukken min" satt til melodi komponert av Anne Haavie ca. 1870.

Wikisource-logo.svg Wikisource: Author:Aasmund Olavsson Vinje – originaltekst

Den dag kjem aldri kjent fra plateinnspillingen til Tobben & Ero fra 1972.

Edvard Munch
500 Orginale arbeid av Edvard Munch hang på veggene både i restauranten og i andre bygg i studentbyen. De var del av Rolf Stenersens gave til Aker kommune i 1936, en gang mellom 1946 og 1966, i kraft av å være leder for bygningsnemda for studentbyen, bestemte Stenersen seg for at de skulle henge blant levende mennesker på Sogn Studentby. 950 arbeid av kunstnere som Ludvig Karsten, Bernt Julius Muus Clüver, Erik Harry Johannessen, Rolf Nesch, Jakob Weidemann og Sigurd Winge. [21][22] Noe av kunsten ble stjålet [23] eller skadet, og i 1973 fjernet. [24] I 1994 åpnet Stenersenmuseet, og kunsten ble igjen synlig. Siden 2008, var det debatt om sammenslåing av Munchmuseet og Stenersenmuseet for Lambda i Bjørvika.

50- og 60-tallet
Helt siden femtitallet hadde SIO en restaurant/pub i bygget som mye senere fikk navnet "Amatøren", mens navn som Stabburet, Restauranten og Kroa også har prydet den.

67-78
På grunn av mangel på jazzklubber i Oslo 1967-1978, så studenter seg nødtvungen til å åpne Sogn Jazzklubb. Karin Krog opptrådte på åpningskvelden. Den første store booking i 1967 var Don Cherry med Jan Garbarek, og den siste konserten organisert av Sogn Jazzklubb var Radka Toneff i 1978. Før klubben fikk sitt fortjente rykte, så lånte de bookingcred hos Randi Hultin. Steinar Kristiansen var primus motor og koordinator i 10 år. Espen Rud, Terje Bjørklund og Arild Andersen spilte i det rullende husbandet. De spilte med blant annet NHØP, Kenny Drew,... George Russel var en viktig figur her. Karin Krog, Svein Finnerud,... [25][26]

94-98
I 1994 stengte restauranten, og en gruppe studenter ledet av medlemmer i leieboerutvalget tok det på seg å forbikjøre SIO og ta over stedet. Nestleder i leieboerutvalget Peter Lenda klarte sammen med 13 venner på Sogn å lage en arbeidsgruppe i 1997, så sammen med SiO administrasjonen, klarte de å pusse opp/bygge om restauranten med NOK 2,5 millioner. Opprinnelig arbeidet de for å ta over et av de andre byggene på Sogn. De klarte ikke å hente penger fra næringsliv med folderen de sendte til 400 bedrifter, men de fikk nok penger av Solofondet til en projektor, og SiO sponset interiør. Til å begynne med var styret 8 medlemmer(leder, nestleder, arrangementsansvarlig, interiøransvarlig, teknisk ansvarlig, PR ansvarlig, aktivitetsansvarlig, og økonomiansvarlig.) Noe senere ble frivilligansvarlig innlemmet i styret. De tok sikte på å gjøre huset til et flerbrukshus. Studenter kunne leie bandøvingsrom, og de hadde en scene. Dørene åpnet januar 1998 på "Amatøren" , døpt av Lars Saabye Christensens debutroman , om en student som bor på Sogn studentby. [27]

98-10
Lars Saabye Christensen leste fra boken sin på åpningskvelden 28. januar 1998.

  • Band som spilte her var blant andre Bigbang, Number Seven Deli, Lyd og Thulsa Doom.[28]
  • Rock am Sogn var kanskje den største event på Sogn. Det var en festival årene 2002-2005,2007-2010.
  • Oslo Prog var en av byens mange progrocktiltak. En festival som var her 2002-2005,2010 takket være Trond Gjellum. Band som Richard Sinclair, White Willow og Trond Gjellums eget band Panzerpappa,... spilte. [29][30]
  • Også en lokal bandfestival for å vise frem banda som øver her,
  • Politiske debatter
  • Amatørteater


Kulturelle referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sogn studentby – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ottosen, 2005
  2. ^ Aftenposten morgen 25. juni 1955
  3. ^ Nord-norsk student- og elevhjem, u.å.
  4. ^ Universitas 28. september 2011
  5. ^ Dagbladet 17. januar 2014
  6. ^ RIA Novosti 14. januar 2014
  7. ^ VG 10. februar 1959
  8. ^ VG 30. september 1952
  9. ^ Aftenposten morgen 9. maj 1962
  10. ^ Aftenposten aften 2. juli 1962
  11. ^ Aftenposten morgen 9. maj 1962
  12. ^ Museum for universitets- og vitenskapshistorie Presseklipp 1962
  13. ^ Aftenposten morgen 19. februar 2014
  14. ^ Stang, Johan L. "Navnet ble Sogn." Sogn - en del av Oslo. 2nd ed. Oslo: on commission Tiden, 1995. 9. Nasjonalbiblioteket bokhylla.no. Web. 18 February 2014
  15. ^ Information about Sogn Studentvillage, Operator of Sogn
  16. ^ [1]
  17. ^ Aftenposten aften 28. oktober 1954
  18. ^ VG 28. oktober 1954
  19. ^ VG 29. oktober 1954
  20. ^ Aftenposten morgen 4. september 1968
  21. ^ Aftenposten morgen 1. desember 1966
  22. ^ Aftenposten A-magasinet 23. oktober 1965
  23. ^ Aftenposten morgen 25. august 1973
  24. ^ Aftenposten morgen 12. november 1973
  25. ^ Universitas 3. oktober 2007
  26. ^ Angell, Olav., Vold, Jan Erik., and Økland, Einar, eds. "Jazz i Norge." Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1975. Print. (www.bokhylla.no)
  27. ^ Aftenposten aften 25. januar 2008
  28. ^ Aftenposten aften 25. januar 2008
  29. ^ «Eriksen, Thomas Hylland. ''Det andre nettet.'' Dagbladet, Spor 12 Nov. 2005: 65. Print. (atekst)». Besøkt 15. mars 2014. 
  30. ^ «Gundersen, John-Arne Ø. ''Ikke bare amatører.'' Aftenposten, Oslopuls 15. sept. 2003: 18-19. Print. (aftenposten.no)». Besøkt 15. mars 2014. 

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

  • «Studentertorv med skulpturpark» (PDF). Aftenposten aften. Schibsted (utgitt 28. oktober 1954). oktober 1954. 3 sider. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 15. mars 2014. 
  • «Torgdirektør fra Sogn» (PDF). Verdens Gang. Schibsted (utgitt 28. oktober 1954). oktober 1954. 4 sider. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 15. mars 2014. 
  • Myggh, O. (oktober 1954). «Skulpturtorget» (PDF). Verdens Gang. Schibsted (utgitt 29. oktober 1954). 4 sider. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 15. mars 2014. 
  • «Den åttende Vinjestatuen» (PDF). Aftenposten morgen. Schibsted (utgitt 4. september 1968). september 1968. 8 sider. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014. 
  • Dybing, Aase (oktober 1965). «Men skatten går også til kunst» (PDF). Aftenposten morgen. Schibsted (utgitt 23. oktober 1965). 3–5 sider. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014. 
  • Roshauw, Filip (oktober 2007). «Lydene fra Sogn». Universitas (utgitt 3. oktober 2007). – sider. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 9. februar 2014. 
  • Karlsen, Thomas (januar 2008). «Amatørenes feiring» (PDF). Aftenposten aften, Oslopuls. Schibsted (utgitt 25. januar 2008). 10–11 sider. Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014. 


Koordinater: 59°57′8,7552″N 10°43′43,655″Ø