Kiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kiberg
Kiberg
Havna i Kiberg
Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Kommune Vardø
Areal 0.28 km²
Befolkning 203[a] (2014)
Bef.tetthet 725 innb./km²
Postnummer 9960 Kiberg

Kiberg (nordsamisk: Biergi, kvensk: Kiiperi, russisk: Birka) er et tettsted i Vardø kommune i Finnmark. Tettstedet har 203 innbyggere per 1. januar 2014, og er bortsett fra byen Vardø, det største tettstedet i Vardø kommune. Kiberg ligger ca. 10 km sørvest for kommunesenteret og like sør for Kibergneset, som er det østligste punktet på fastlandet i Norge.

Under andre verdenskrig deltok mange kibergværinger som partisanersovjetisk side i kampen mot tyskerne. Først på slutten av århundret ble kibergpartisanene rehabilitert av kong Harald V.

Historien[rediger | rediger kilde]

Bevart bu fra pomortiden i Indre Kiberg

Kiberg var tidligere et av de største fiskeværene ved Varangerfjorden. Det eldste skattemanntallet (1520) oppgir 12 skattemenn, tilsv. 60-70 innbyggere. Kiberg var kirkested frem til 1747. Fra midt på 1700-tallet spilte Kiberg en viktig rolle for russiske pomorer som drev fiskeVarangeren. I 1830 ble det vedtatt en lov, de såkalte "Kiberg-rettighetene", som regulerte russefisket. Båtlagene fikk fra nå av bare ha tilhold i seks navngitte fiskevær i Øst-Finnmark, deriblant Kiberg. Etter hvert konsentrerte russerne seg om Kiberg, De satte opp primitive boliger, lagre og rorbuer på stedet, og lot båtene ligge i vinteropplag der. Rundt 1880 drev 150-200 pomorer fiske fra Kiberg hvert år, fordelt på 35-50 båter. På denne tiden ble det opprettet en russisk Røde Kors-stasjon i fiskeværet for å bedre de sanitære forholdene. Russernes fiskerettigheter i Finnmark ble opphevet i 1913.

Krig og partisanvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Bygda, som i alle år hadde hatt nær tilknytning til Russland, ble sommeren 1940 satt under tyske og norske nasjonalsosialisters øyne. Det ble derfor naturlig at folk reiste østover til andre siden av Varangerfjorden. det var kjent at i bygda TsypnavolokFiskerhalvøya bodde det norske familier som snakket norsk og levde på gamlelandets minner, selv om de etter revolusjonen ikke hadde hatt kontakt vestover. Mange kiberginger reiste over til Fiskerhalvøya; høsten 1940 gikk den siste båten. Deretter gikk transportene videre til Murmansk. De som var villige til å kjempe for Sovjetunionen, ble sendt til Norge på spionasjearbeid, mens kvinnene og barna havnet i brakkeleirer og på gårdsbruk.

Da krigen i Finnmark gikk mot slutt fikk kibergværingene i mars 1945 reise tilbake. Mange ble høyt dekorerte for sin innsats under krigen, og soldatene ble godt ivaretatt av de sovjetiske myndighetene. Ved jubileene i 1965 og 1985 fikk flere krigsdeltakere nye påskjønnelser gjennom den sovjetiske ambassade i Oslo. Derimot følte mange seg stemoderlig behandlet av norske myndigheter. Flere som reiste over til Sovjetunionen opplevde å motta Deltagermedaljen i posten så sent som på 1970-tallet.

På Kibergneset ble det under krigen oppført et tysk marinekystfort, MAB 3./513 Kiberg som var operativt fra midten av 1942 til det ble evakuert sent i 1944.

Varanger museum driver Partisanmuseet i Kiberg.

Fra Partisanmuseet
Kiberg bedehuskapell
Gammelt hus i Kiberg

Kjente folk fra Kiberg[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]