Politiets sikkerhetstjeneste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Overvåkningspolitiet)
Gå til: navigasjon, søk
Politiets sikkerhetstjeneste
PST
Politiets sikkerhetstjeneste
PSTs hovedkvarter i Nydalen i Oslo
Type Sikkerhetstjeneste
Virkeområde Norge
Etablert 1936/1937
Sjef Marie Benedicte Bjørnland
Hovedkontor Nydalen
Lokale ledd 26 lokale kontorer
Eier Justis- og beredskapsdepartementet
Ansatte 460[1]
Nettside pst.politiet.no

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges sikkerhetstjeneste og en del av Politi- og lensmannsetaten,[2] direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og sidestilt med Politidirektoratet. PST har ansvar for å ivareta rikets sikkerhet og bekjempe terrorisme, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og industrispionasje, samt drive kontraetterretning.

Hovedkontoret i Oslo hadde i 2010 et budsjett på 407,7 millioner kroner etter revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer budsjettet til de ansatte i politidistriktene. Tjenesten har totalt 515 ansatte, de fleste i Oslo.[3] Tjenesten har røtter tilbake til 1936/1937, og dens navn ble i 2002 endret fra Politiets overvåkningstjeneste (POT) til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Ansvarsområde[rediger | rediger kilde]

PST har ansvar for den nasjonale sikkerhet i Norge, som blant annet omfatter kontraetterretning, kontraterrorisme, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, kontraekstremisme, forebygge og etterforske trusler og vold mot medlemmer av statsledelsen som regnes som myndighetsperson, livvakttjeneste, trusselvurderinger og sikkerhetsrådgivning. I motsetning til Etterretningstjenesten har PST anledning til å overvåke norske borgere.[trenger referanse]

PST er en videreføring av Politiets Overvåkningstjeneste (POT), som blant annet drev overvåking av personer som var eller kunne tenkes å tilhøre den radikale venstresiden i norsk politikk.[4][5]

I etterkant av Lund-kommisjonens kritikk av POT, og politireformen i 2000, ble tjenesten omorganisert, og består i dag av en sentral enhet i Oslo og enkeltstående tjenestemenn med et regionalt ansvar. Samtlige av landets politidistrikter har i dag en (eller flere) PST-tjenestemenn, med unntak av Oslo politidistrikt, der Den sentrale enhet i PST sitter med ansvaret. Mange norske borgere har fått innsyn i sin såkalte «mappe» hos PST etter Lund-kommisjonens rapport ble behandlet i Stortinget. Det ble opprettet et uavhengig utvalg, Innsynsutvalget, som har behandlet krav om innsyn og erstatning. Saksbehandlingen har skjedd etter den midlertidige lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. 4. mars[når?] ble den individuelle retten til å få innsyn i mappen sin fjernet av regjeringen.[trenger referanse]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

PSTs hovedkontor i Nydalen i Oslo

Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST/DSE) har et overordnet ansvar for tjenestens oppgaver i hele landet, og ivaretar i Oslo de oppgaver Oslo politidistrikt normalt skulle utføre i slike saker.

Ute i landet er det politidistriktene som formelt opererer sikkerhetstjenesten under sjef PST, og tjenesteinndelingen følger derfor normalt politidistriktsgrensene.

Ledere[rediger | rediger kilde]

I mediebildet[rediger | rediger kilde]

I nyere tid har PST vært omtalt i mediene i sammenheng med mulla Krekar-saken og PSTs overvåking av ekstremister, blant annet den nynazistiske Vigrid-gruppen. I 2008 måtte daværende leder for PST, Jørn Holme, forklare seg for Stortinget, i forbindelse med rådene som ble gitt i forkant av terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell.

Islamske miljøer[rediger | rediger kilde]

I en trusselvurdering har PST signalert at de mener voldelige lederskikkelser i muslimske miljøer er problematisk.[6]

PST mener det pågår en radikalisering i enkelte ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Radikalisering defineres av PST som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. I disse radikaliserte islamittiske miljøene mener de at det er noen få karismatiske lederskikkelser og at disse legitimerer og forherliger bruk av vold som et politisk virkemiddel. De mener også at disse oppfordrer andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Fordi disse er i en lederrolle og veileder andre så kan de være sentrale i en radikalisering av miljøene. Spesielt yngre og identitetssøkende personer som har vanskeligheter med å finne religiøs veiledning andre steder kan bli utsatt for påvirkning og radikalisering fra disse lederne.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°56′50,25″N 10°46′3,2″Ø