Øyenstikkere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Øyenstikkere
Hunnen hos stor blålibelle er mer gul enn blå.
Vitenskapelig(e) navn:	Odonata
Norsk(e) navn:	øyenstikkere, øyestikkere
Hører til:	vingede insekter, insekter, leddyr
Antall arter:	ca. 5 000 i verden 48 i Norge
Habitat:	i tilknytning til ferskvann
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:	Epiophlebia vannymfer øyenstikkere og libeller

Øyenstikkere er en delgruppe av insektene. De fullvoksne (imago) er de reneste flygekunstnere og lever som rovdyr av mindre insekter som de fanger i luften. Larvene lever i vann som rovdyr på andre mindre vannlevende dyr. Av de 5 000 beskrevne artene i verden, forekommer 48 i Norge, fordelt på 9 familier.

Innhold 1 Liv og utvikling 1.1 Larve- nymfestadiet 1.2 Voksne øyenstikkere (imago) 1.3 Stikker øyenstikkeren ? 2 Fredede arter i Norge 3 Systematisk inndeling med norske arter 3.1 Tradisjonell inndeling 4 Kilder og referanser 4.1 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Liv og utvikling

[rediger] Larve- nymfestadiet

Larvestadiene er i vann, som rovdyr, blant annet av larver av steinfluer, vårfluer og døgnfluer. Hos larvene (eller nymfen som den også kalles) danner underleppen (labium) en spesialisert fangstmaske. Den som kan skytes frem lynraskt, og er svært nyttig når larven er på jakt etter noe å spise. Larvene kan ta bytte som er større en seg selv.

Øyenstikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra egg/larve - til det voksne, kjønnsmodne insektet går gradvis, gjennom flere nymfestadier. I det siste nymfestadiet kryper nymfen opp eller ut av vannet og fester seg til et strå eller noe lignende. Etter en «kort» tid revner nymfehuden og et voksent insekt kryper ut. Blodvæske pumpes ut i vingenes ribbenett, som «bretter» seg ut og den nye huden herder. Etter noen timer kan øyestikkeren ta sin første flytur.

[rediger] Voksne øyenstikkere (imago)

Flere arter er store dyr, gode flygere og dyktige jegere. Voksne Øyenstikkere tar bytte i luften og har derfor en skråstilt thorax (bryststykke), slik at det fremste beinparet ligger lenger fremme og nærmest danner en fangstkurv. Etter at bytte er fanget lander øyestikkeren på en passelig plass, en trestamme eller noe lignende, for å spise.

Vingene er lange og smale, og både vingemuskulaturen og åremønsteret viser en unik bygning blant insektene. Vingespennet varierer mellom 2 og 18 cm.

De broddlignende strukturene på bakkroppen (abdomen) er «tenger» som kun brukes under paringsspillet. Hannen, griper hunnen i nakken med disse, hunnen fører sin bakkropp under hannens, nær brystet (thorax), slik at de under befruktningen danner et såkalt «parringshjul». Parringen tar fra noen sekunder til en halv time. Hos artene i underordenen Vannymfer (Zygoptera), slipper ikke hannen etter parringsakten, men fortsetter å holde hunnen over «nakken». Slik flyr de rundt i «tandem», mens hunnen legger egg, under vannoverflaten. Særlig hunnen, men noen ganger begge to, kan være under vann i lengre perioder, så lenge eggleggingen pågår. Larvestadiene er i vann, øyenstikkerlarvene lever som rovdyr.

[rediger] Stikker øyenstikkeren ?

Det norske navnet tilsvarer det tyske «augenstecher» og refererer til folketroen om at øyenstikkere kan stikke ut øynene på mennesker. Også andre utenlandske navn, og lokale norske navn, henspiller på uriktige oppfatninger om at øyenstikkerne skal være farlige for mennesker. Men ikke bare er øyenstikkere fullstendig harmløse for mennesker. De er ikke en gang i stand til å stikke.

[rediger] Fredede arter i Norge

Noen av de norske artene av øyenstikkere er fredet. ^[1] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser. Et eksempel er at mange små dammer (gårdsdammer, vatningsdammer) i de senere år er blitt fylt igjen.

Disse er fredet i Norge:

• Grå torvlibelle, Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1849)
• Vannlilje-torvlibelle, Leucorrhinia caudalis (Carpentier, 1840)
• Stor torvlibelle, Leucorrhinia pectoralis (Carpentier, 1825)

[rediger] Systematisk inndeling med norske arter

Slektskapet mellom delgruppene skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

• «vannymfene» Zygoptera - Vannymfer
• «alle øyenstikkere og libeller» Epiprocta
  • «moderne øyenstikkere» Anisoptera - Øyenstikkere og libeller
  • «antikke øyenstikkere» Anisozygoptera
    • [ukjent navn] - fossile, utdødde arter
    • Epiophlebioptera - de to nålevende artene

Tidligere var de «moderne øyenstikkerene» (Anisoptera), plassert som en søstergruppe til både de «antikke øyenstikkerne» (Anisozygoptera) og vannymfene (Zygenoptera). Nyere forskning ^[2] viser at de «moderne» artene (Anisoptera) er en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera).

[rediger] Tradisjonell inndeling

Den tradisjonelle måten å systematisere delgruppene. Nomenklaturen følger Askew (1988), (se kilde for detaljer).

Det er registrert 48 arter i Norge. I 1993 ble det av Norsk entomologisk forening, i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste med forslag til norske navn på øyenstikkere. ^[3] De foreslåtte norske navn står først i listen, andre norske navn er skrevet i parentes. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn, samt at ulike norske dialekter også kan ha flere ulike navn.

• ordenen øyenstikkere, (Odonata)
  • delgruppe vannymfer (Zygoptera). Dette er de små øyenstikkerne. Fargene er ofte sterke hos hannene, blått, grønt, rødt og noen er metalliske. Hunnene er generelt svakere farget. Alle de fire vingene er omtrent like og vingene foldes bakover under hvile. Vannymfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. De opptrer ofte i svært store mengder.
    • overfamilie praktvannymfer, (Calopterygoidea)
      • familien praktvannymfer, (Calopterygidae)
        • Blåvingevannymfe, Calopteryx virgo (Linnaeus, 1758)
        • Blåbåndvannymfe, Calopteryx splendens (Harris, 1782)
    • overfamilie metallvannymfer, (Lestinoidea)
      • familien metallvannymfer, (Lestidae)
        • Vanlig metallvannymfe, Lestes sponsa (Hansemann, 1823)
        • Sørlig metallvannymfe, Lestes dryas Kirby, 1890
    • overfamilie blåvannymfer, (Coenagrioidea)
      • familien bredleggsvannymfer, (Platycnemididae)
        • Elvevannymfe, Platycnemis pennipes (Pallas, 1771)
      • familien blåvannymfer, (Coenagrionidae)
        • Rød vannymfe, Pyrrhosoma nymphula Sulzer 1776
        • Rødøyevannymfe, Erythromma najas (Hansemann, 1823)
        • Vanlig blåvannymfe, Coenagrion hastulatum (Charpentier, 1825)
        • Måneblåvannymfe, Coenagrion lunulatum (Carpentier, 1840)
        • Armert blåvannymfe, Coenagrion armatum (Carpentier, 1840)
        • Nordisk blåvannymfe, Coenagrion johanssoni (Wallengren, 1894)
        • Sørlig blåvannymfe, Coenagrion puella (Linnaeus, 1758)
        • Variabel blåvannymfe, Coenagrion pulchellum (Van der Linden 1825)
        • Stor blåvannymfe, Enallagma cyathigerum (Charpentier, 1840)
        • Kystvannymfe, Ischnura elegans (Van der Linden, 1820)
  • delgruppe Anisozygoptera
    • overfamilie Epiophlebioidea
      • familien Epiophlebiidae
        • (? slekt) Epiophlebia
  • delgruppe øyenstikkere og libeller (Anisoptera). Generelt er dette de største øyestikkerne selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene. Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende men de bakvingene er litt bredere ved roten (nærmest kroppen) enn framvigene. Vingene holdes 90 grader rett ut fra kroppen, under hvile. Øyenstikkere og libeller er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.
    • overfamilie mosaikkøyenstikkere, (Aeshnoidea)
      • familien mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae)
        • Fjelløyenstikker, Aeshna caerulea (Strøm, 1783)
        • Vanlig øyenstikker, Aeshna juncea (Linnaeus, 1758)
        • Torvmoseøyenstikker, Aeshna subarctica Walker, 1908
        • Takrørøyenstikker, Aeshna osiliensis (Mierzejewski, 1913 )
        • Blågrønn øyenstikker, Aeshna cyanea (Müller, 1764)
        • Brun øyenstikker, Aeshna grandis (Linnaeus, 1758)
        • Trekkøyenstikker, Anax ephippiger (Burmeister, 1839)
        • Vårøyenstikker, Brachythron pratense (Müller, 1764)
      • familien elveøyenstikkere, (Gomphidae)
        • Klubbeelveøyenstikker, Gomphus vulgatissimus (Linnaeus, 1758)
        • Tangelveøyenstikker, Onychogomphus forcipatus (Linnaeus, 1758)
    • overfamilie kongeøyenstikkere, (Cordulegasteridea)
      • familien kongeøyenstikkere eller bekkeøyenstikkere, (Cordulegastridae)
        • Kongeøyenstikker, Cordulegaster boltoni (Dovovan, 1807)
    • overfamilie libeller, (Libelluiodea)
      • familien metalløyestikkere eller glansøyenstikkere, (Corduliidae)
        • Smaragdøyenstikker, Cordulia aenea (Linnaeus, 1758)
        • Vanlig metalløyenstikker, Somatochlora metallica (Van der Linden, 1825)
        • Fjellmetalløyenstikker, Somatochlora alpestris (Sèlys 1840)
        • Myrmetalløyenstikker, Somatochlora artica (Zetterstedt 1840)
        • Nordlig metalløyenstikker eller tundra metalløyenstikker, Somatochlora sahlbergi (Trybum, 1899)
        • Gulflekket metalløyenstikker, Somatochlora flavomaculata (Van der Linden, 1825)
        • Toflekkøyenstikker, Epitheca bimaculata (Carpentier, 1825)
      • familien libeller, (Libellulidae)
        • Bred blålibelle, Libellula depressa Linnaeus, 1758
        • Firflekklibelle, Libellula quadrimaculata Linnaeus, 1758
        • Stor blålibelle, Orthetrum cancellatum (Linnaeus, 1758)
        • Liten blålibelle, Orthetrum coerulescens (Fabricius, 1798)
        • Rødbrun høstlibelle, Sympetrum striolatum (Carpentier, 1840)
        • Vestlig høstlibelle, Sympetrum nigrescens Lucas, 1912
        • Sørlig høstlibelle, Sympetrum vulgatum (Linnaeus, 1758)
        • Gulvinget høstlibelle, Sympetrum flaveolum (Linnaeus, 1758)
        • Blodrød høstlibelle, Sympetrum sanguineum (Müller, 1764)
        • Svart høstlibelle, Sympetrum danae (Sulzer, 1776)
        • Vannlilje torvlibelle eller nøkkrosetorvlibelle, Leucorrhinia caudalis (Carpentier, 1840) Fredet i Norge
        • Grå torvlibelle, Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1849) Fredet i Norge
        • Liten torvlibelle, Leucorrhinia dubia (Van der Linden, 1825)
        • Østlig torvlibelle eller Østlandsk torvlibelle, Leucorrhinia rubicunda (Linnaeus, 1758)
        • Stor torvlibelle, Leucorrhinia pectoralis (Carpentier, 1825) Fredet i Norge

[rediger] Kilder og referanser

• Askew, R.R. 1988. The Dragonflies of Europa, Harley Books, Great Horkesley, Colchester, 291 sider. ISBN 0-946589-10-0
• Lohmann, H. 1996. Das phylogenetische System der Anisoptera (Odonata). Deutsche Entomologische Zeitschrift 106(9): side 209-266.
• Olsvik, Hans. 1993. Forslag til norske navn på øyenstikkere (Odonata). Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 18 (3-4), s. 23-25
• Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Norges øyenstikkere
• Dragonflies and Damselflies of Europa - Europeiske arter med bilder
• The Tree of Life - Øyenstikkere. (engelskspråklig)
• Digital Dragonflies - Flotte bilder
• Dragonflyireland Dragonflies of Ireland - Bestemmelsesnøkkel til de irske øyenstikkere
• Norsk entomologisk forening