Kabalmysteriet
| Kabalmysteriet | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Jostein Gaarder | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utgitt | 1990 | ||
| Forlag | Aschehoug | ||
| Sider | 387 | ||
| OCLC | 611062699 | ||
Kabalmysteriet er ei barnebok fra 1990 av den norske forfatteren Jostein Gaarder. Den ble hans gjennombruddsbok, og mottok både Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris og Kulturdepartementets barnebokpris.
Sammen med de etterfølgende bøkene Sofies verden (1991) og Julemysteriet (1992) blir boka ofte nevnt som del av en trilogi om identitetsutvikling i lys av europeisk kulturhistorie.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gaarder debuterte i 1986 med en novellesamling for voksne. I 1987 og 1988 utga han to barnebøker. Med Kabalmysteriet fikk han først bred oppmerksomhet, og vant flere priser.
Kabalmysteriet peker tilbake (har intertekstualitet) til klassikere innen fantasylitteraturen som Jonathan Swifts Gullivers reiser (1726) og Michael Endes bøker.[2] Boka virker også inspirert av «tysk kulturkritisk tradisjon fra romantikken over til Nietzsche til Mann til Hesse.»[2] Navnet Hans Thomas antyder en konflikt som både hovedpersonen og kulturen generelt står overfor; «tilbake til Johannes med åpenbaringene og Thomas med tvilen. Her anes en spenning mellom fantasiens visjoner og tvilen på de samme.»[2]
Handling
[rediger | rediger kilde]Kabalmysteriet er bygget opp med en rammefortelling om den 12 år gamle Hans Thomas, som sammen med faren reiser med bil gjennom Europa. Inn i denne rammefortellingen finnes historien fra Bolleboka, en minitayrbok som Hans Thomas får i Sveits. Hele historien fortelles i tilbakeblikk av den 18 år gamle Hans Thomas.[2] Romanen har 53 kapitler, med navn etter de 53 kortene i en kortstokk. En slik disposisjon kalles en modellstyrt og ekstratekstuell disposisjon.[3]
I rammefortellingen er jeg-personen, den 12 år gamle Hans Thomas, og faren hans på biltur gjennom Europa, fra Arendal til Athen. Faren er tyskerunge, født under andre verdenskrig. De leter etter moren til Hans Thomas; hun forlot dem for å finne seg selv, og har vært borte i fire år. De finner et spor etter henne i et moteblad der moren er avbildet som modell. På turen nedover og under rastene diskuterer de filosofiske spørsmål som «hvem vi er» og «hvor vi kommer i fra». Den første delen av turen er disse samtalene preget av å være farens enetaler eller miniforedrag. Gjennom lesningen av Bollaboka forstår Hans Thomas at han må ta medansvar for reisen og for samtalene; han «kan ikke tillate seg å være trell. Nå må han delta aktivt […]».[4] Foreldrene forsones i Athen, og den 18-årige Hans Thomas har en 5 år gammel lillesøster. Gjenfortellingen fra 18-åringens tilbakeskuende perspektiv åpner ikke bare for å introdusere lillesøsteren, men også for at jeg-fortelleren kan framstår mer analytisk enn en 12-åring ville gjort.[5]
På en bensinstasjon møter Hans Thomas en liten mann som gir Hans Thomas en lupe som han «vil få god bruk for». Da de kommer til den lille sveitsiske alpelandsbyen Dorf møter Hans Thomas Baker-Hans. Han får fire boller; inni en av dem finner han en liten bok, med skrift som er så liten at han må bruke forstørrelsesglasset. Bolleboka inneholder en forklaring på hvorfor moren forsvant, og den knytter guttens historie sammen med bokas egen historie og med europeisk filosofi- og kulturhistorie.[6]
Den andre delen av fortellingen fortelles gjennom bolleboka, som egentlig heter Purpurbrusen og den magiske øya. Bollaboka har en kompleks opphavshistorie; «Det som gjør at bolleboka allikevel kan framstå som kaotisk og kompleks, er at det ikke bare er én forteller i den. Historien byr på stadig nye jeg-personer.»[7] Bolleboka er skrevet av den tyske soldaten Ludwig i 1946. I hans fortelling er det flettet inn tre generasjoner av eldre fortellere: bakeren Albert, født i 1881; Alberts forgjenger Baker-Hans, født i 1811, og sjømannen Frode. Hans forliser i 1842, og møter Frode. Alt leder tilbake til et skipsforlis i 1790 – 200 år før Kabalmysteriet utkom, og historien om Frode, sjømannen som levde i 52 år på en øde øy i det karbiske hav.[1] Også Frode forteller sin historie i jeg-form, men det meste av tiden jeg det Hans som er fortelleren og synsvinkelen.[7]
Frode har i sin ensomhet bygget opp et samfunn av «53 lys levende dverger»,[1] som er skapt ut fra en kortstokk. Frode skjønner ikke selv hvordan dette har gått til, og det er først når Hans kommer til øya at Frode er sikker på at dvergene eksisterer utenfor hans egen bevissthet.[4] Beboerne på Kabaløya drikker purpusbrus; brusen gjør dem oppstemte, men på langt sikt sløves sansene. Et av Jokerens løsrivelses- og selvstendighetsgrep er at han unngår purpurbrusen.
Fortellingen i Bolleboka kulminerer med at Kabaløya går i oppløsning og Frode dør. Sammenbruddet og opprøret skjer på samme måte i Kabalmysteriet som i Sofies verden: «da det skapte oppdager sin skaper, krever det frihet fra ham.» På Kabaløya får Joker med seg de andre dvergene i opprøret mot Frode.[4] Dette sammenbruddet og oppløsningen er imidlertid en forutsetning for at det kan skapes noe nytt. Baker-Hans og Joker unnslipper, og kan skape seg nye liv i Europa.[4] Dvergene blir forvandlet tilbake til en kortstokk.
I slutten av boka blir det klart at Frode var bestefaren til Hans, og at den tyske soldaten Ludwig var Hans Thomas' farfar. Slik flettes de to historiene sammen.
I ettertid
[rediger | rediger kilde]Gaarders verdenssuksess Sofies verden (1991) var opprinnelig tenkt som en sakligere oppfølger til Kabalmysteriet. Gaarder har sagt «jeg tenkte at når Hans Thomas kom hjem fra Athen ville han sikkert gå til biblioteket for å spørre etter en bok om de filosofene han hadde møtt. Men det fantes ingen slike bøker.»[8][5]
Sammen med de etterfølgende bøkene Sofies verden (1991) og Julemysteriet (1992) blir Kabalmysteriet gjerne nevnt som del av en trilogi, tematisk samlet om identitetsutvikling i lys av europeisk kulturhistorie.[2] Mens Julemysteriet handler om kirkens kulturhistorie og Sofies verden handler om filosofiens historie, legger Kabalmysteriet særlig vekt på den europeiske mytetradisjonen.[2] Bøkene har også komposisjonen felles; med to parallelle verdner som nærmer seg hverandre.[8][5] Gaarder selv var imidlertid ikke oppmerksom på at han hadde skrevet en trilogi før en journalist gjorde ham oppmerksom på det.[8] Komposisjonsgrepet med historier som ligger som esker i hverandre er bedre forløst i Kabalmysteriet enn i etterfølgeren Sofies verden.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Jostein Gaarder (1998). «Damen i kortstokken». Festskrift til Irja Thorenfeldt: 26. august 1998. Oslo: Aschehoug. s. 28-33.
- ^ a b c d e f Gunnar Bustø. «Kabalmysteriet, en fantastisk-mytisk fortelling om reisen mot en ny identitet». I: Norsklæreren; nr 3, 1993
- ^ Gaasland, Rolf (1999). Fortellerens hemmeligheter: innføring i litterær analyse. Oslo: Universitetsforlaget. s. 59. ISBN 9788200129615.
- ^ a b c d Sissel Veggeland. «Samtaler mellom ungdom og voksne i Kabalmysteriet og Sofies verden». I: Årboka Litteratur for barn og unge 2004. ISSN 1500-5194
- ^ a b c Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
- ^ a b Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
- ^ a b Anne-Gjertrud Rye. «Det finnes alltid en joker som gjennomskuer blendverket»: En analyse av den implisitte leser i Kabalmysteriet av Jostein Gaarder. Masteroppgave NTNU, 2013.
- ^ a b c Birgitta Fransson. «Jostein Gaarder». I: Barnboksvärldar, samtal med författare. En bok för alla, 2001. ISBN 91-7221-207-1. Først publisert i tidsskriftet Opsis Kalopsis 1993