Appelsinpiken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Appelsinpiken
Forfatter(e)Jostein Gaarder
SpråkNorsk
SjangerRoman
Utgitt2003

Appelsinpiken er en roman for ungdom skrevet av den norske forfatteren Jostein Gaarder og utgitt i 2003. Boka er oversatt til 43 språk.[1]

Gaarder mottok Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris (2003) for boken.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Boka handler om unggutten Georg som finner et langt brev fra sin avdøde far. Brevet forteller blant annet om farens ungdomsforelskelse, den gåtefulle appelsinpiken. Mye i brevet er et mysterium for Georg, men når han leser kommer bitene på plass. Boka veksler mellom å fortelle fra diverse synspunkter; farens brev til den fremtidige Georg og tankene til gutten. Brevet handler hovedsakelig om farens følelser for appelsinpiken, men også livet hans, de store spørsmålene og spørsmål om hvordan Georg har det.

Georg husker ikke så mye om tiden med faren sin siden han bare var 3 1/2 år da faren han døde av kreft. Bestemoren og bestefaren som bor i Tønsberg finner en dag et brev som Jan Olav (faren til Georg) skrev like før han døde. De drar til Oslo for at Georg skal få brevet. I brevet står det om Appelsinpiken. Jan Olav møtte Appelsinpiken på trikken en dag da han var 19 år. Han blir hodestups forelsket i henne og drar på mange letetokter. Jan Olav studere medisin og bor på Adamstuen sammen med en studiekamerat, Gunnar. Neste gang han treffer Appelsinpiken er på en kafé. Hun tar han i hånden, men da Jan Olav sier: «Du er et ekorn», går hun sin vei med tårer i øynene. Siden Appelsinpiken begge gangene Jan Olav har sett henne har hatt en stor papirpose med appelsiner i hendene leter han på byens fruktmarked etter henne. En dag får han øye på henne og han følger etter. Hun setter seg inn i en hvit Toyota, men hun kan se ham. Jan Olav dikter opp mange historier om henne. Den ene er at hun og mannen i den hvite Toyotaen skal gå på ski over Grønland med åtte hunder i spann og ti kilo appelsiner. Neste gang Jan Olav møter Appelsinpiken er på julaften. Han er på julegudstjeneste. De snakker sammen etter gudstjenesten og Appelsinpiken sier at hvis han kan vente på henne et halvt år så kan de være sammen hele det neste halvåret. Etter jul fortsetter han å lete etter henne for han klarer ikke å slutte å tenke på henne. En dag får han et postkort som er sendt fra et sted i Spania. Dette kortet kommer hjem til foreldrene hans som bor i Hummleveien. Postkortet er fra henne. Jan Olav har mange spørsmål: Hvordan fant hun adressen til foreldrene hans? Hva gjør hun i Spania? Han låner penger av foreldrene sine og drar til Spania for å finne henne.

Da han kommer frem setter han seg på en kafé for å vente. Etter mange timer kommer hun. Hun er litt skuffet over at han ikke ventet, men er glad for å se ham. De snakker lenge sammen og Jan Olav finner ut at de har kjent hverandre fra de var små. Veronika hadde kjent han igjen med det samme. Jan Olav blir der i to dager før han drar hjem til Norge. En dag da de går rundt ser de en hvit død due i rennesteinen. Dette tar Jan Olav som et dårlig tegn, på hva vet han ikke, men vi lesere kan tolke dette som et symbol på kreften som senere kommer. Da Veronika kommer hjem noen måneder senere er det sommer og etter ferien flytter de sammen på Adamstuen siden Gunnar skal flytte ut. Etter hvert overtar de også huset i Hummleveien siden foreldrene til Jan Olav skal flytte til Tønsberg. De bestemmer seg for å få barn og ett og et halvt år senere blir Georg født.

Jan Olav stiller Georg ett viktig spørsmål til slutt i brevet. Han nevner dessuten Hubble-teleskopet flere ganger, noe Georg synes er snodig, siden han akkurat har skrevet en kjempestor særoppgave om Hubble-teleskopet.

Georg, som er 15 år da han får brevet, finner fram den gamle datamaskinen som faren skrev brevet på, men trenger et passord for å låses opp. Ingen har klart å gjette den før nå. Da Georg prøver ordet Appelsin låser maskinen seg opp. Georg bestemmer seg for å skrive en bok sammen med faren og det skal forestille boken vi tilsutt leser. Georg legger inn noen kommentarer underveis og svarer på spørsmålet helt til slutt.

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

Spillefilmen Appelsinpiken, som bygger på boken, hadde premiere i februar 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. april 2010. Besøkt 7. januar 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. april 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  2. ^ «Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris». Riksmålsforbundet. Besøkt 13. mars 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]