Isfugl
| Isfugl | |
|---|---|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Alcedo atthis Carl von Linné |
| Norsk(e) navn: | isfugl, har vært kalt kongsfisker |
| Hører til: | isfugler, råkefugler, moderne fugler |
| Habitat: | langsomme vannførende elver som er omkranset med trær |
| Utbredelse: | Europa, Asia og Afrika |
Isfugl (vitenskapelig navn Alcedo atthis) er en fugl.
Isfuglen tilhører skrikefuglene, som er primært en tropisk gruppe av ofte meget fargestrålende fugler. Den finnes i store deler av Europa, det sydlige Asia og dessuten i nordlige Afrika. Isfuglen kom til Norden sent på 1800-tallet, og finnes i Danmark og sørlige Sverige, som er artens nordlige utbredelsegrense, men grunnet oppvarmingen av klimaet har den kommet stadig lengre nord, og er således en klimaindikator. I Norge har fugler med hovedutbredelse i Sentral-Europa kommet til lavereliggende strøk på Østlandet som har gunstig klima i hekkesesongen. Mange slike sørlige fuglearter har vært i ekspansjon de siste tiårene forut 2010. Eksempler på sørlige fuglearter som hekker i Hedmark er isfugl, men er kun påvist hekkende et fåtall ganger.[1]
Beskrivelse [rediger]
Isfugl er en liten og kompakt fugl med stort hode og langt, rett nebb. Den er fargerik; meget blå på ryggen og oransje på maven. Vingene og hodet noe mørkere. Kinnflekkene er oransje mens nebbet er mørkt. Den er ca. 16 cm lang, hvor det spisse nebbet utgjør 4 cm. Den veier 40-45 gram og har et vingespenn på 24-26 cm. Lyden av den har en hard, metallisk klang. Den er meget sky og vanskelig å få øye på.
Til tross for navnet er den utsatt for sterkt kjølige vintre. Etter isvinter rammes bestanden som regel av kraftig tilbakegang, og vil da også bli tvunget ut på åpne vann eller sørover.
Føde [rediger]
Isfuglen leter etter føde i rask flukt i småvann eller elver omkranset av skog ved å sitte på greiner overfor vannet og dykker ned for å fange byttet. Det er som regel småfisk den jakter på, foruten vanninsekter og kreps.
Referanser [rediger]
| Commons: Alcedo atthis – bilder, video eller lyd |