Dunning-Kruger-effekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dunning-Kruger-effekten er et kognitivt bias, hvor personer som er inkompetente på mange sosiale og intellektuelle områder feilaktig overvurderer disse ferdighetene, der svært kompetente personer overvurderer hva andre kan.[1][2] Effekten fikk navn etter David Dunning og Justin Kruger som beskrev den i 1999 i en artikkel i Journal of Personality and Social Psychology.[3] I ettertid har mange andre også beskrevet effekten.[3]

Mennesker har en tendens til å ha et overdrevet syn på egne evner på mange sosiale og intellektuelle områder.[2] Dunning og Kruger mener at dette skyldes delvis at personer som er inkompetente på disse områdene også mangler metakognitive ferdigheter til å forstå at de er sosialt og intellektuelt inkompetente. De dokumenterte også hvordan svært kompetente personer feilaktig tror andre gjør det like bra som de selv. Etter å se resultatene på ferdighetstester, så justerer de oppfatningen sin egen innsats.

[2] Gjennom 4 studier fant Dunning og Kruger at deltagere som tilhørte de nedre 25 % på humor-, grammatikk- og logikktester, grovt overvurderte sine testresultater og ferdigheter. De fant også ut at de som tilhørte øvre 25% var i den tro at andre gjorde det like godt på testene som de selv. [2]

Flere analyser knyttet denne feilvurderingen til defekter i deltagernes metakognitive ferdigheter eller kapasiteten til å skille nøyaktighet fra feil.[2] Når deltagerne i studiene fikk økte sosiale og intellektuelle ferdigheter, så økte også deres metakognitive ferdigheter. Det hjelp dem å se begrensningene i egne ferdigheter. [2]

Effekten har fått sitt navn fra forskerne Justin Kruger og David Dunning. De kom frem til sine teser ved forskning ved Cornell University i New York City i 1999.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Dunning og Kruger ble i år 2000 tildelt den satiriske Ig Nobelprisen i psykologi for deres rapport «Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognizing One's Own Incompetence Lead to Inflated Self-Assessments».[4][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ERROL MORRIS (20. juni 2010). «The Anosognosic’s Dilemma: Something’s Wrong but You’ll Never Know What It Is (Part 1)» (engelsk). The New York Times Company. Besøkt 12. september 2014. 
  2. ^ a b c d e f g h Kruger, Justin; Dunning, David (desember 1999). «Unskilled and unaware of it: How difficulties in recognizing one's own incompetence lead to inflated self-assessments.». Journal of Personality and Social Psychology (engelsk). Vol 77(6), s. 1121-1134. doi:10.1037/0022-3514.77.6.1121. PMID 10626367. 
  3. ^ a b DAVID DUNNING (27. oktober 2014). «We Are All Confident Idiots» (engelsk). Pacific Standard and The Miller-McCune Center for Research, Media, and Public Policy. Besøkt 23. desember 2014. «In 1999, in the Journal of Personality and Social Psychology, my then graduate student Justin Kruger and I published a paper that documented how, in many areas of life, incompetent people do not recognize—scratch that, cannot recognize—just how incompetent they are, a phenomenon that has come to be known as the Dunning-Kruger effect. » 
  4. ^ «Ig Nobel Past Winners». 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Justin Kruger, David Dunning: «Unskilled and unaware of it. How difficulties in recognizing one's own incompetence lead to inflated self-assessments», i Journal of Personality and Social Psychology (77), 6, 1999, s. 1121–1134 Tekst
  • D. Dunning, C. Heath, J. M. Suls: Flawed self-assessment: Implications for health, education, and the workplace. In: Psychological Science in the Public Interest. Bind 5, 2004, s. 69-106.
  • D. Dunning, K. Johnson, J. Ehrlinger, J. Kruger: Why people fail to recognize their own incompetence. i: Current Directions in Psychological Science. Bind 12, 2003, s. 83-87.
  • J. Ehrlinger, K. Johnson, M. Banner, D. Dunning, J. Kruger: Why the unskilled are unaware: Further explorations of (absent) self-insight among the incompetent. In: Organizational Behavior and Human Decision Processes. Bind 105, 2008, s. 98-121.
  • J. Ehrlinger, D. Dunning: How chronic self-views influence (and potentially mislead) estimates of performance. i: Journal of Personality and Social Psychology. Bind 84, 2003, s. 5-17.
  • Mark Benecke: Lachende Wissenschaft: aus den Geheimarchiven des Spaß-Nobelpreises. Bastei Lübbe, 2005, ISBN 3-404-60556-X, s. 185–190.