Megalomani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Litografi fra 1857 av Armand Gautier, med personifiseringer av demens, megalomani, akutt mani, melankoli, idioti, hallusinasjon, erotomani og paralyse i Hospice de la Salpêtrières hage.

Megalomani (fra gresk: μεγαλο (megalo), «stor, storhet» og μανία (mania), «galskap, mani») eller storhetsvanvidd er et begrep kjent både fra psykiatrien og fra litteraturen - og fra dagligtalen.

Tidligere psykiatrisk diagnose[rediger | rediger kilde]

Megalomani var tidligere en psykiatrisk diagnose. Ordet kunne også bli brukt som en deldiagnose, der hovedsykdomstilstanden var beskrevet under andre diagnoser (schizofreni, manier, syfilitisk demens). Det mere folkelige uttrykket stormannsgalskap blir vanligvis brukt i videre og mere uspesifikk betydning.

Symptomene kunne gå ut på at en var fast forvisset om at en var en annen og mere betydningsfull person enn en var. Denne personen kunne enten være hemmelig, eller en presenterte seg som keiser Napoleon eller Kong Haakon den syvende og krevde service i tråd med dette.

For manikere gikk det gjerne med et overdådig pengeforbruk som ikke samsvarte med realitetene (kassabeholdningen). Sykdomsbildet og behandlingsmetodene i moderne psykiatri har gjort disse trekkene mere utvisket. Begrepet finnes ikke i moderne diagnoselister.

Begrepet stormannsgalskap blir gjerne brukt om hendelser der noen satser større og sterkere enn det er rimelig å forvente at vedkommende kan fullføre, eller en mener at ressurser brukt ville gjort bedre nytte på annet og ikke så prangende vis.

Litteraturen[rediger | rediger kilde]

Et kjent men sjablongartet eksempel som har krysset grensen fra psykiatri til litteratur (og dagligtale) er den pasient på en psykiatrisk institusjon som tror seg være keiser Napoleon. Blant fiktive eksempel på personer med megalomani er hovedpersonen Rodion Romanovitsj Raskolnikov i Fjodor Dostojevskijs roman Forbrytelse og straff (1866) og hovedpersonen Jan i Skrolycka i romanen Kejsaren av Portugallien (1914) av Selma Lagerlöf.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lewis, Michael J. Ego, vanity & megalomania. (Frank Lloyd Wright & Lewis Mumford: Thirty Years of Correspondence) An article from: New Criterion (2002)
  • Robbins, John. Ecclesiastical Megalomania: The Economic and Political Thought of the Roman Catholic Church ISBN 0-940931-78-8 [1] (1999)
  • Roberts, John Megalomania: Managers and Mergers (1987)
  • Rose, Larken How to Be a Successful Tyrant : The Megalomaniac Manifesto (2005)
  • Rosenfeid, Israel Freud's Megalomania: A Novel (2001)
  • Scull, Andrew Madhouse: A Tragic Tale of Megalomania and Modern Medicine (2007)
  • Sleigh A Hitler: a study in megalomania Canadian Psychiatric Association Journal 1966 Jun;11(3):218-9.
  • Tretiack, Philippe Megalomania: Too Much is Never Enough (2008)