Kassiopeia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kassiopeia
Kassiopeia
Kassiopeia
Latinsk navn Cassiopeia
Forkortelse Cas
Genitivsform Cassiopeiae
Symbologi Den sittende dronningen
Rektascensjon 1 h
Deklinasjon +60°
Areal 598 kvadratgrader
nr. 25 av stjernebildene
Stjerner sterkere
enn mag. 3
4
Sterkeste stjerne α Cas (Schedar) (2,23. mag.)
Meteorsvermer
Tilgrensende
stjernebilder
Synlig mellom breddegradene +90° og −20°

Stjernebildet Kassiopeia er synlig i nord og ligger mellom stjernebildene Persevs og Kefeus og galaksen Andromeda. Kassiopeia består av fem stjerner i W-formasjon, der to av dem, ρ Cassiopeiae og V509 Cassiopeiae, er blant de mest lyssterke i vår galakse. I USA oppfattes stjernetegnet som en M, og kalles derfor «McDonald's» på amerikansk.[1]

Meteorsvermen Perseidene, som kan observeres i månedene juli og august, viser seg mellom Persevs og Kassiopeia. Kassiopeia er kjent fra gresk mytologi, og er ett av de 48 stjernebildene omtalt i Ptolemaios' verk Almagest.

Tycho Brahe og Kassiopeia[rediger | rediger kilde]

Det var i dette stjernetegnet at Tycho Brahe fikk øye på en ny stjerne, en stella nova, SN 1572, der SN står for supernova, og 1572 er årstallet. Inntil da hadde man trodd at stjernehimmelen var uforanderlig. [2] Supernovaen i Kassiopeia er blant de få man har kunnet observere med det blotte øye. Brahe observerte supernovaen 11. november 1572, da den skinte mer klart enn Venus. I mars 1574 var den ikke lenger synlig med det blotte øye.

Mytologi[rediger | rediger kilde]

I gresk mytologi var Kassiopeia kong Kefevs av Etiopias dronning. Datteren deres, Andromeda, var kjent for sin skjønnhet, og Kassiopeia mente om seg selv at hun var vakrere enn nereidene, havguden Poseidons døtre. Som straff for Kassiopeias hovmod (hybris) dømte han hennes datter Andromeda til å stå lenket til en klippe, der et monster ventet på henne. Persevs, som nettopp hadde drept gorgonen Medusa, avtalte med Andromedas foreldre at han fikk gifte seg med piken, hvis han drepte uhyret før det drepte henne. Han lyktes med dette, og foreldrene hennes stelte til bryllup, da Phineus dukket opp og hevdet sin rett til bruden, men Persevs tok livet av ham ved å vise fram Medusas avhugde hode. Poseidon plasserte de døde blant stjernene – Kassiopeia med hodet ned halve året, som straff for sin forfengelighet.

Særlige objekter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mogens Winther: «Astrologi - vildfarelse eller videnskab?», Bedst af alle verdener (s. 104), forlaget Fremad, København 2000, ISBN 87-557-2286-5
  2. ^ Tycho Brahes indledning til «De Nova Stella» 1573, Danmarkshistorien.dk, Aarhus Universitet