Indiamuntjak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Indiamuntjak
Indiamuntjak
Indiamuntjak
Vitenskapelig(e)
navn
:
Muntiacus muntjak
Eberhard August Wilhelm von Zimmermann, 1780
Norsk(e) navn: Indiamuntjak, vanlig muntjak, rød muntjak m.m.
Hører til: muntjaker,
hjortedyr,
drøvtyggere
IUCNs rødliste: [1]
ver 2.3
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet Livskraftig Avhengig av lokale tiltakStatus iucn2.3 LC-no.svg

LR/lc — Livskraftig

Habitat: eviggrønn skog
Utbredelse: Sørøst-Asia
Underarter:
  • M. m. annamensis
  • M. m. aureus
  • M. m. bancanus
  • M. m. curvostylis
  • M. m. grandicornis
  • M. m. malabaricus
  • M. m. montanus
  • M. m. muntjak
  • M. m. nainggolani
  • M. m. nigripes
  • M. m. peninsulae
  • M. m. pleicharicus
  • M. m. robinsoni
  • M. m. rubidus
  • M. m. vaginalis

Indiamuntjak (Muntiacus muntjak), også kalt indisk muntjak, vanlig muntjak og rød muntjak, er et lite hjortedyr som finnes i Sørøst-Asia. Det er den mest utbredte arten av muntjaker.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Indiamuntjak har en rødbrun- eller gråbrun kort og myk pels, som av og til kan ha innslag av mer kremfarget behåring. Den blir ca. 30-60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 15-35 kg.

Bukkene utvikler gevir som består av en hornstilk som kan måle opp mot 15 cm. Geviret felles årlig og nytt vokser ut. Hannene er ekstremt territoriale og gjerne svært voldsomme i forhold til størrelsen. De vil utfordre andre bukker som kommer inn på territoriet og slåss med både horna og de forstørrede øvre hjørnetennene som våpen. De er også kjent for å kunne forsvare seg godt mot ulike mindre rovdyr, eksempelvis løshunder.

Arten parer seg året rundt. Kalvene blir kjønsmodne i 6-12 måneders alderen og må forlate mora når de er omkring 6 måneder gamle. Hunnen går drektig i omkring 6 måneder. Hun føder 1-2 kalver, som ved fødselen veier omkring 500 gram.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Arten er nærmest altetende, selv om frukt, bær, urter, skudd og planter utgjør hovedføden. Det er imidlertid også kjent at indiamuntjaken spiser fugleegg og smådyr, herunder også kadaver, om anledningen byr seg.

Annet[rediger | rediger kilde]

Arten har stått oppført på IUCNs rødliste som LR/lc (lav risiko, ikke bekymringsfull) siden 1996, men flere underarter er allikevel truet. Jakt og tap av habitat er de vanligste årsakene.

Underarter[rediger | rediger kilde]

Det er beskrevet minst 15 underarter, men det er usikkert om alle kan kalles egne underarter. Noen kan bli klassifisert som varieteter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]