Dorestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dorestads beliggenhet i viktige handelsruter
Frankisk gull Tremissis med kristent kors, slått av myntslageren Madelinus i Dorestad på midten av 600-tallet

Dorestad var en av de viktigste og mest suksessrike internasjonale handelssteder i Nordvest-Europa fra 600-tallet til midten av 800-tallet. Stedet var plassert ved det nåværende Wijk bij Duurstede der elven Nederrijn (en sideelv til Rhinen) skifter navn til Lek, ved restene av et tidligere romersk kastell, muligens Levefano.

I den tidligste byutviklingen i Nederland fikk Dorestad sin posisjon av handel og produksjon. Dorestad blir også sett på som en usedvanlig plass, og «eksperimentell utvekslingplass» mellom de kristne frankerne og de ikke-kristne nordlige områdene.

Stedet var særlig kjent for at det ble slått mynt der. Fra rundt 640 var myntslageren i Dorestad Madelinus. Senere ble det slått sceattas og karolingiske mynter der.

Dorestad mistet mye av sin betydning fra rundt 850 og ble et lite jordbrukssted. I 896 nevnte imidlertid kong Zwentibold av Lotharingia i dokumenter at stedet fortsatt hadde handles- og byprivilegier.

I dag har mye av restene fra den gamle byen blitt vasket bort av elven.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Luit van der Tuuk, Noormannen in de Lage Landen: Handelaren, huurlingen, en heersers, 2008, ISBN 9059773535