Gudrød Sigfredsson Veidekonge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gudrød Sigfredsson Veidekonge (? – 810) var en dansk konge i tiden 804-810, også karakterisert som en sagnkonge ettersom han vanskelig kan verifiseres. Også kjent som Gudfred og Gøtrik, og blir i franske annaler nevnt som Guthfridus. Han er mest kjent for med hell å ha forsvart Danmark sørfra mot en invasjon fra Karl den store.

De mange navnene skyldes at den sagnfigur som han er oppkalt etter (far til nordiske Sigurd Favnesbane og Siegfrieds far i Nibelungenlied) hadde ulikt navn i forskjellige språk. Gudrød var danskenes konge fra 804 til 810.

Gudrød sies å være den yngre sønnen av en kong Sigfred som styrte før ham og det ble også sagt at hans eldre bror Halvdan Sigfredsson ble jarl over noen rike handelsbyer sør for elva Eider i dagens Tyskland. Gudrød krevde at broren skulle betale skatt, noe han nektet og sverget isteden lojalitet til Karl dens store for å få dennes støtte og beskyttelse i 807. Gudrød samlet da sammen en hær og dro sørover.

Gudrød dukker opp i kildene i år 804 da han kom med sin flåte og sine ryttere til grensen mellom Danmark og det saksiske riktet i nåværende Slesvig og hvor han utvekslet slag med den frankiske kongen Karl den store. Gudrød angrep et vendisk og slavisk folkeslag i nordøstlige Tyskland kalt obotritterne i 808 og inntok blant annet handelsbyen Reric og tvang handelsfolkene til å flytte til den nylagte danske handelsstedet Hedeby.

Kildene nevner Gudrød som grunnlegger av Hedeby, og han har ifølge de frankiske årbøker stått for oppførelsen av en stor del av Dannevirke, en 14 km langt forsvarsvold mellom Danmark og Tyskland. Det siste er neppe korrekt i henhold til nyere dendrokronologiske dateringer. Derimot kan han ha iverksatt oppførelsen av den såkalte «Kovirke».

Gudrød Veidekonge støttet sakserne mot Karl den store, men det kom aldri til større militær konfrontasjon mellom de to herskerne.

Angrepene på obotritterne resulterte i en krise i forhold til frankerne. Keiseren sendte en hærstyrke mot nord. En forhandling i 809 mellom forhandlerne til Gudrød og Karl den store førte ikke til enighet, og Gudrød angrep deretter friserne i år 810 med en flåte på rundt 200 skip og herjet den frisiske kysten. Senere det samme året ble han drept av en av sine egne menn. Han ble etterfulgt til tronen av sin nevø Hemming.

Se også[rediger | rediger kilde]