Jako (papegøye)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gråpapegøye)
Gå til: navigasjon, søk
Jako
Psittacus erithacus
Psittacus erithacus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psittacus erithacus
L., 1758
Norsk(e) navn: jako,
jakopapegøye
Hører til: jakopapegøyer,
afrikanske papegøyer,
parakitter
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: regnskog, mangrove, fuktig savanne
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for jako (papegøye)
ekvatorialt Afrika, spesielt i Kongo

Jako eller jakopapegøye (Psittacus erithacus) er en middelstor afrikansk papegøyeart i parakittfamilien, som i Norge også går under navn som grå jakopapegøye, grå afrikansk jakopapegøye og gråpapegøye med flere. Arten er kjent for å være smart og har lett for å lære seg å snakke. Av den grunn er den blitt et svært populært kjæledyr.[2]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Jako (Psittacus erithacus) er nylig splittet i to separate arter, jako (Psittacus erithacus) og vestlig jako (Psittacus timneh).[3] Det norske navnet på sistnevnte er ikke avklart.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Jako
Jako

Jako er en mellomstor papegøye, som blir cirka 33 cm lang[2] og typisk veier omkring 400–490 gram.[4] Vingespennet utgjør normalt 46–52 cm.[5]

Arten har grå fjærdrakt med ispedde spragler, spesielt på hodet, nakken og halsen. Fjærdrakten er mørkere på oversiden enn undersiden. Rundt de blekgule øynene har den lysegrå, nærmest hvit bar hud. Stjerten er kort og rød. Nebb og klør er sorte.

Det er svært liten forskjell på kjønnene, men ungfugler er gjerne litt mørkere grå. De har dessuten helt mørke øyne.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Jako er utbredt i Sentral- og Vest-Afrika, der habitatet helst består tropisk regnskog, selv om fuglene også er observert i utkanten av skogene og på fuktig savanne.

Arten er hovedsakelig å finne i Nord- til Sør-Nigeria, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun, Øst- til Sør-Kenya og det nordvestlige Tanzania, men hovedområdet sitt har den i Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo, og ellers i Kongo-området og til dels i Gabon, Elfenbenskysten og Ghana.

Vestlig jako er utbredt i Liberia, Elfenbenskysten, Sierra Leone og Sørøst-Guinea.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Jako trives i ulike habitat, men velger gjerne tropisk regnskog, mangrover og fuktige savanner. Arten kan også finnes i utkanten av skogene og i de tilgrensende åpne landskapene. Av og til blir arten også observert i kulturlandskap og hager, men siden fuglene er sky av natur, foretrekker de områder med begrenset bebyggelse og få mennesker.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Jako i fri flukt

Jako er sky av natur og vil unngå folk og bebyggelser i vill tilstand. Arten opptrer ofte i flokk og er dyktige flygere.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Jakoer tilbringer store deler av dagen i par eller små grupper. Rundt soloppgang og utover morgenen er de ofte å finne i store svermer rundt mat- eller leirekilder, der fuglene spiser leire for å nøytralisere giftstoffer i føden.

Arten foretrekker vegetarisk kost, typisk bestående av en blanding av frukt, bær, frø, korn, nøtter, blomster og blomsterknopper. Fugler som lever nær kulturlandskap kan raide åkerplanter, som mais og hirse. Jakopapegøyer ser ut til å ha utviklet en særlig sans for det oljeaktige ytre kjøttlaget på palmenøttene til oljepalmen, og i en stund trodde man faktisk at disse papegøyene hovedsaklig livnærte seg av disse fruktene. Siden har man oppdaget at arten også har en forkjærlighet for de røde bærene på Cola tragacantha busken.

Vokalisering[rediger | rediger kilde]

I naturen kommuniserer papegøyer med høylytte skrik og plystrelyder, som arten gjenkjenner som en slags dialekt. Ville jakopapegøyer er også kjent for å kunne etterligne andre fugle- og dyrelyder i naturen.[6] Noen hevder at jakopapegøyer kan lære seg å uttrykke opp mot 500 ulike ord, men slike påstander savner typisk vitenskaplig forankring. Verdensrekorden skal ifølge Guinness rekordbok innehas av fuglen Puck, en undulat (Melopsittacus undulatus), og telle 1728 ulike ord.[7] Jakoen Bibi hevdes å ha hatt et ordforråd på mer enn 500 ord da hun var omkring 6 år gammel.[8] Jakopapegøyen Alex (en vanlig jako), kanskje verdens mest berømte snakkende fugl, hadde ifølge eieren selv, forskeren Irene Pepperberg, et ordforråd på cirka 150 ord.[9] Moderne forskning har også vist at jakoene trolig er mer intelligente enn mange andre dyr, i den grad at fuglene kan løse enkle oppgaver.[9] Alex lærte seg blant annet å se forskjell på brikker med ulike former og farger.[9]

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Jakoer lever i monogame parforhold livet ut. Fuglene hekker solitært i løselig sammensatte kolonier, typisk i gamle trær med hulrom, 10–30 meter over bakken. Hunnen legger 2–5 egg. Hannen vokter reiret og mater hunnen mens hun ruger på eggene. Begge foreldrene tar seg av avkommet, som trenger nesten 3 måneder på å bli flygedyktige. Kjønnsmoden alder når fuglene i 3–5 års alderen.

Arten kan bli omkring 50 år gammel i fangenskap, av og til opp mot 60–70 år. Det er uvisst hvor gamle de blir i naturen.

Trusler[rediger | rediger kilde]

Artens største trusler kommer fra avskoging og illegal fangst. Arten står på CITES Appendiks 2 og er oppført på IUCNs rødliste som sårbar (VU), etter å ha blitt oppskalert i 2012.[1]

Jako som kjæledyr og statussymbol[rediger | rediger kilde]

Papegøyemadonna av Hans Baldung Grien, rundt 1527

Jako regnes som en av verdens mest populære burfugler og velges gjerne sin skjønnhet, intelligens og sosiale atferd. Arten er kjent for å være mindre støyende og ødeleggende enn andre store papegøyer, men kan lett bli ensom og nervøs om den er mye alene.

Papegøyer har blitt holdt som kjæledyr i over 4000 år, noe man kan se i enkelte egyptiske hieroglyfer. Både de gamle grekerne og folk i Romerriket hadde jako som husdyr, særlig for deres evne til å etterape ord og lyder. I antikken og opp gjennom historien har de også vært et statussymbol, siden de var kostbare og vanskelige å få kjøpt. Fuglene kan også ha hatt en kristen symbolverdi, noen man kan se av Hans Baldung Griens maleri «Papegøyemadonna» fra cirka 1527. Sjømenn tok dessuten ofte med papegøyer hjem fra sine seilaser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International 2013. Psittacus erithacus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Besøkt 2015-04-03
  2. ^ a b BirdLife International - Grey Parrot Psittacus erithacus. Besøkt 2015-04-04
  3. ^ BirdLife International 2013. Psittacus timneh. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Besøkt 2015-04-03
  4. ^ del Hoyo, J., Elliott, A. and Sargatal, J. (1997) Handbook of the Birds of the World. Volume 4: Sandgrouse to Cuckoos. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Melo, M., C. O'Ryan. 2007. Genetic differentiation between Principe Island and mainland populations of the grey parrot (Psittacus erithacus), and implications for conservation. Molecular Ecology, 16: 1673-1685.
  6. ^ Michael Schindlinger. 2007-12-05. Why do parrots have the ability to mimic? Scientific American. Besøkt 2015-04-05
  7. ^ Claire Folkard (ed.). Guinness World Records 2004. Guinness World Records Limited. p. 54. ISBN 0-85112-180-2
  8. ^ All About Bib. BibiSteps.com. 2013. Besøkt 2015-04-05
  9. ^ a b c Benedict Carey. 2007-09-10. Alex, a Parrot Who Had a Way With Words, Dies. Science. The New York Times. Besøkt 2015-04-05

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Psittacus erithacus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Psittacus erithacus – detaljert artsinformasjon