Gråpapegøye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gråpapegøye
Gråpapegøye
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psittacus erithacus
L., 1758
Norsk(e) navn: jako,
jaco,
grå jako,
gråpapegøye
Hører til: afrikanske papegøyer,
parakitter,
papegøyefugler
Rødlistestatus: LC [2] (liten bekymring)[1]
Habitat: regnskog, mangrove, fuktig savanne
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for gråpapegøye
ekvatorialt Afrika, vidt utbredt i dette området, spesielt i Kongo

Gråpapegøye er en middelstor til stor papegøyeart som går under flere norske navn som grå afrikansk papegøye, grå jako, jako-papegøye og diverse andre varianter. Den er regnet for å ha intelligens som tilsvarer et 4–5 år gammelt menneske, og en følesesmessig intelligens på nivå med en to- til tre-åring. Den er dermed regnet til en av verdens smarteste fugler sammen med ravn og noen andre papegøyer og kråkefugler. Den er den eneste arten i «slekten» Psittacus og har to godkjente underarter, forøvrig er deres nærmeste slektninger dvergpapegøyene, og sammen hører de til i grupperingen afrikanske papegøyer.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Ett foreløpig engelsk diagram over slektskapet innen afrikanske papegøyer

Generelt er gråpapegøyen en middels-stor til stor papegøye, målene er mellom 30 og 42 cm og en kroppsvekt som går opp til så mye som 450 gram, noe som lett gjør de til Afrikas største papegøye. Utsendemessig har de grå kropps- og hodefjærdrakt og en blodrød til burgunderrød stjert, føttene og det fjærløse feltet i fjeset er hvitaktig til lys grå, og nebbet samt klørne er dypt svarte. Det kan til gjengjeld være stor forskjell mellom gråpapegøyer fra forskjellige deler av Afrika, og særlig merkbare forskjeller mellom de to underartene Kongo-gråpapegøye (Psittacus erithacus erithacus) og Timnneh-gråpapegøye (P. e. timneh).

Kongo-gråpapegøye.
Timneh-gråpapegøye.
Kongo-gråpapegøye.
Timneh-gråpapegøye.

Kongo-gråpapegøye[rediger | rediger kilde]

Denne underarten er den mest kjente og utbredte blant gråpapegøyene, og er stort sett den som man kan møte i fangenskap. Størrelsen går fra middelstor til stor ettersom hvor i Afrika de holder til, og fargene kan gå fra dyp askegrå til sølvfarget, øynene har en gullfarget iris, og stjerten har en sterk rødfarge.

Timneh-gråpapegøye[rediger | rediger kilde]

Denne gråpapegøyen er gjennomsnittlig mindre enn den andre underarten, øverste del på nebbet har også et lysere rosa skjær i seg, fjærene er gjerne mørkere enn hos Kongo gråpapegøyen, og halen er helst burgunder- eller vinrød, og irisen kan være mørkere, ofte brunaktige. Det er også verdt å merke seg at Timneh-gråpapegøyen har vanskeligere for å lære seg ord og lyder enn Kongo-gråpapegøyen. Om man helst er ute etter en papegøye for dens taleevne, er derfor Kongo-gråpapegøyen et bedre valg; men om man vil ha en mindre fugl med like stor intelligens, kan Timneh-gråpapegøyen være å foretrekke.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kongo-gråpapegøyen hører hjemme for det meste i Sentral- og Vest-Afrika, der habitatet deres er tropisk regnskog, men det har også blitt observert at de kan holde til i utkanten av skogen og på fuktigere savanner. Kongo-gråpapegøyen er hovedsakelig å finne i Nord- til Sør-Nigeria, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun, Øst- til Sør-Kenya og det nordvestlige Tanzania, men hovedområdet sitt har den i Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo, og ellers i Kongo-området og til dels i Gabon, Elfenbenskysten og Ghana. Timneh-gråpapegøyen hører til i Liberia, Elfenbenskysten, Sierra Leone og Sørøst-Guinea.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Gråpapegøyen holder stort sett til i trær, og med sin store utbredelse holder de til i habitater som tropisk regnskog, mangrover og fuktige savanner, men kan også bli funnet i utkanten av skogene og i de tilgrensende åpne landskapene, de kan også til tider bli observert i kulturlandskap og hager, men siden de er ganske sky i naturen, foretrekker de å unngå områder med stor bebyggelse og mange mennesker.

Livsstil og føde[rediger | rediger kilde]

Som de fleste papegøyer foretrekker disse fuglene en vegetarisk kost bestående av frukt, bær, frø, blomster, knopper og diverse planter; de som lever nært kulturlandskap kan også lure til seg litt planter fra åkrer, da helst mais eller hirse. Den ser spesielt ut til å foretrekke fruktene til oljepalme, og en stund trodde man at disse papegøyene kun livnærte seg av disse fruktene. Gråpapegøyen tilbringer store deler av dagen i par eller små grupper. Rundt soloppgang og utover morgenen er de ofte å finne i store svermer rundt mat- eller leirekilder, der de som mange andre fugler spiser leire for å nøytralisere gifter i føden. De fleste gråpapegøyer lever rundt 30–40 år i fangenskap, men kan leve til å bli så mye som 60–70 år. Det er uvisst hvor gamle de blir i naturen.

Vokalisering[rediger | rediger kilde]

I naturen bruker disse papegøyene høye skrik og plystringer for å kommunisere med artsfrender, men det er ofte observert at de som andre papegøyer har et særlig talent til å kopiere lyder til andre arter, for eksempel mennesker. I fangenskap er gråpapegøyen i svært nær kontakt med mennesker og er kjent for å kunne lære over 500 ord, men rekorden er 800, selv om mange mener de kan lære mye mer. På grunn av sin intelligens har enkelte papegøyer av denne arten blitt lært opp til å faktisk forstå det engelske språket, eksempler på dette er fuglen Alex som er trent av den kjente papegøyeforskeren Irene Pepperberg.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Gråpapegøyen parer seg utenom sesongen med tyngst nedbør, og de legger 2–5 egg i hulrom i gamle trær. Begge foreldrene tar seg av avkommet, som trenger nesten 3 måneder på å bli flygedyktige.

Trusler[rediger | rediger kilde]

De naturlige truslene mot disse fuglene er helst at de kan ende som mat for rovfugler og at aper kan plyndre reirene deres. De største truslene mot gråpapegøyen kommer fra mennesket, i form av tapt leveområde grunnet skogshogst og deres popularitet som kjæledyr. Selv om reirplyndringer forekommer så er papegøyen godt beskyttet mot dette i form av CITES' forbud mot salg av viltfangede papegøyer. Arten er stabil, og det er liten fare for at den skal bli utryddet. Den har fått en plass på IUCNs rødliste, med en rødlistestatus som LC (liten bekymring) per i dag.

Gråpapegøyen som kjæledyr[rediger | rediger kilde]

Papegøyemadonna av Hans Baldung Grien, rundt 1527

Eldre historie[rediger | rediger kilde]

Gråpapegøyen er i dag en av verdens mest populære burfugler, men de har også vært populære opp i gjennom historien. Gråpapegøyen har blitt holdt som husdyr i så mye som 4000 år eller mer, noe som bl.a. kan ses i enkelte egyptiske hieroglyfer som avbilder papegøyer. Både de gamle grekerne og folk i Romerriket hadde gråpapegøyen som husdyr, særlig for deres evne til å etterape ord og lyder. I antikken og opp gjennom historien har de også vært et statussymbol, siden de var ganske dyre og vanskelige å få fatt på, selv om sjømenn ofte hadde dem som kompanjonger og underholdning på sine reiser på havet. På grunn av sin lange historie og tegn på status har de også blitt brukt som et kristent symbol. De ble ofte sett på som et av symbolene på Maria og på høy status, hellighet, renhet og uskyld. Dette kan eksempelvis bli sett i Hans Baldung Griens maleri «Papegøyemadonna» fra ca. 1527.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

I dag er gråpapegøyen en ekstremt populær fugl på grunn av sin skjønnhet, intelligens og sitt temperament. Mange velger gråpapegøyen på grunnlag av at den er mindre i størrelse og kan være mindre illeluktende enn sine større og mer fargerike slektninger araene. De er også godt kjent for å være mindre støyende og ødeleggende enn andre store papegøyer, men kan lett bli nervøs og ensom på grunn av sin intelligens. Mange som har eid en slik fugl, har sagt at det er som å oppdra et lite barn, og de binder seg veldig lett og sterkt til sin familie og bør derfor bare kjøpes av folk som har tid, plass og tålmodighet til å være familien dennes. Det er også feil å kalle dem burfugl, fordi de av hensyn til helsen deres bør få strekke på vingene store deler av dagen, og ikke sitte alene i et bur i en krok av stua. Med rett stell blir de nesten livslange og veldig gode selskapsdyr.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] BirdLife International 2006. Psittacus erithacus. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. <www.iucnredlist.org>. Downloaded on 11 July 2007.. Data pr. 11. juli 2007

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Psittacus erithacus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Psittacus erithacus – detaljert artsinformasjon