Undulat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Undulat
Undulat
Vitenskapelig(e)
navn
:
Melopsittacus undulatus
Shaw, 1805
Norsk(e) navn: undulat
Hører til: flathalepapegøyer,
parakitter,
papegøyefugler
Habitat: trær
Utbredelse: Australia

Undulat (Melopsittacus undulatus) er en liten parakitt som lever naturlig i Australia og tilhører gruppen med flathalepapegøyer. Det vitenskaplige navnet kommer av melos som betyr sang og psittakos som betyr papegøye, og undulatus betyr bølgelinje. Undulaten er eneste art i slekten Melopsittacus.

Ville undulater[rediger | rediger kilde]

De viltlevende er som regel ca. 18 cm lange med vanligvis grønn kropp, gult hode og dypblå hale. Som de fuglene vi i dag har i fangenskap har de tre sorte flekker på hvert kinn, sammen med en kongeblå stripe.

De lever i flokk og holder til i tretoppene, men kommer ned når de skal ha mat og drikke. Klimaet der undulatene lever, i Australias innland, er preget av høye temperaturer, tørt jordsmonn, og lite nedbør. Undulatene følger gjerne etter etterhvert som gresset modnes. Der beiter de i mindre familiegrupper eller i større flokker avhengig av bl.a. årstid og næringstilgang.

Man har aldri funnet igjen samme fugl der den ble ringmerket første gang. Samtidig har man observert store avstander bli tilbakelagt på jakt etter vann og mat. Den er altså en streiffugl. Fuglen foretrekker frø fra kengurugress, og forskjellige typer enggress og raigress. Dette suppleres med planteskudd, bark og insekter. Det hender av og til at fuglen beiter på dyrket mark. Undulaten ruger i hulrom i trær, særlig eukalyptustrær, med minimalt med redemateriale. Ofte ruger flere par i samme tre. De legger 4-6 egg som ruges i 18 dager. Ungene blir i redet i ca. 30 dager. Foreldrene har gjerne flere kull om året, nøye tilpasset modningstiden for gresset. De hekker i tiden etter regnperiodene da plantene vokser.

Viltlevende undulater er, som mange andre papegøyer, svært sosiale, men rugehulen blir forsvart i en avstand på et par meter. De fleste undulater er sjelden alene, hvis en forbiflygende undulat ser at andre beiter, slutter den seg til dem. Undulatene kan bli sett på som en plage, på grunn av de store flokkene.

Det finnes også undulater i Florida og deler av England, men de er etterkommere av tamme undulater som har stukket av.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den første undulaten kom til Europa i 1831, den var utstoppet og utstilt på engelsk museum. I 1840 kom de første levende undulatene til Europa med båt, men det var få undulater som overlevde båtturen. Det gikk ikke lenge før det ble mote å ha undulat i bur.

I 1894 ble det bestemt av den australske regjeringen at det var ulovlig å bringe undulater til Europa. Denne lov gjelder nå i dag. Da hadde folk drevet oppdrett med fuglene, slik at det ikke var nødvendig å innføre levende fugler fra Australia.

Det skal kun være grønne individer som er hentet fra den ville bestanden, men det har vært registrert blå undulater også i ville flokker i Australia. Øvrige fargemutasjoner er avlet frem i fangenskap.

Moderne oppdrett[rediger | rediger kilde]

Alle farger vi i dag ser på fuglen kommer fra mutasjoner som det er avlet videre på.

Undulaten har i utgangspunktet kun to grunnfarger; grønt og blått. Grønt er genetisk sett dominant overfor blått. I praksis vil det si at grønne fugler kan være bærere (heterozygote) for blått, men at en blå fugl aldri genetisk sett kan være bærer av grønt. Fargenyansene (for grønt; lysegrønn, mørkegrønn eller olivengrønn og for blått; himmelblå, koboltblå eller mauve) bestemmes av et allell for såkalt mørk faktor. I tillegg forekommer mange mutasjoner som bl.a. kan ha en avblekende effekt på fuglens grunnfarge. Et par slike eksempler er mutasjonene gråvinge og isabell. Førstnevnte nedarves ved autosomal recessiv nedarving, mens sistnevnte nedarves ved kjønnsbundet recessiv nedarving. En albino undulat er en blå fugl som i tillegg har egenskapen ino (nedarves kjønnbundet recessivt), mens en lutino fugl er en grønn fugl som i tillegg har egenskapen ino. Det er altså grunnfargen som varierer, mens begge variantene har det samme ino-allelet som medfører bortfall av melaninpigmenteringen (sorte pigmenter). Mutasjonen skyldes en genetisk mutasjon som medfører at et enzym som er nødvendig for syntese av melanin ikke fungerer og derved dannes ikke melaninpigmentet og fuglen blir derfor enten gul eller hvit. Visse andre mutasjoner kan gi samme effekt dersom de forekommer i homozygot tilstand. Det gjelder f.eks. mutasjonen spangle.

En vanlig eller australsk undulat kan i fangenskap bli opptil 15 år gammel.

Utstillingsundulater (også kalt engelske undulater) er en egen og betydelig større rase. Utstillingsundulaten har standarder for hvordan den "perfekte" fuglen skal se ut eksteriørmessig. Utstillingsundulater lever vanligvis ikke fullt så lenge som vanlige undulater, men kan ofte være mer tamme som redeunger da de generelt blir håndtert mer i redekassa enn vanlige undulater bl.a. i forbindelse med at de vanligvis ringmerkes. Foreldrene er også vant til regelmessig håndtering og vil derfor ofte være mer tillitsfulle enn fugler i et oppdrett for vanlige/australske undulater.

Tamfuglen, nyttig om fuglehold[rediger | rediger kilde]

Undulaten er Norges mest populære tamfugl. Den tilhører papegøyefamilien og kan lære å snakke. Hannfuglen har bedre rykte på seg for dette. Undulaten er et veldig sosialt dyr, lekent og muntert, men blir fort trist når man ikke tar hånd om den og hvis man ikke gir den oppmerksomhet i form av en annen undulat eller et menneske.

Det anbefales å kjøpe undulaten fra en seriøs oppdretter som får undulaten til å bli vant med mennesker fra starten av ved hjelp av regelmessig kontakt. Nyttig å vite: Bruk av sandrør på sittepinnene anbefales ikke, da sandrør istedenfor å slipe klørne som varen antyder, gjør bena til fuglen såre. Sittepinner av plast anbefales heller ikke, da de er for ensidige for fuglens ben. Det anbefales heller rene greiner fra naturen i ulik størrelse, noe som trimmer klørne og styrker benas muskulatur. Gjerne tykke pinner (2-3 cm). Obs! Følg med på nyheter om fugleinfluensaen og regler når det gjelder greiner fra naturen dersom fugleinfluensaen inntrer. Speil frarådes til enslige hannfugler (og fugler generelt) da fuglen ikke alltid kan forstå at det bare er et speil og kan utvikle atferdsproblemer da fuglen ikke får den ønskede responsen. Det er mange tilfeller der fuglen har blitt avhengig av speilet.

Ernæring Feilernæring av fugl kan føre til alvorlige problemer. Ikke gi fuglen avokado, det er svært giftig for undulater og de fleste andre fuglearter.


For fuglens trivsel

Undulaten er et flokkdyr, og det anbefales å ha to undulater sammen. To hunner sammen frarådes. Det kan noen ganger være vanskelig å fortelle hvilket kjønn fuglen er, men generelt er hannfuglens nebbvorte blå, hunnens nebbvorte brun.

Undulaten bør for dens helses skyld ha god plass å flyve på. Enten ved hjelp av et sikkert, stort rom med plass eller et stort bur (volier). Her bør det være nok å finne på slik at fuglen ikke kjeder seg og utvikler atferdsproblemer ut ifra det.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Melopsittacus undulatus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Melopsittacus undulatus – detaljert artsinformasjon