Glansspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glansspinner
Glansspinner
Nomenklatur
Callimorpha dominula
Linnaeus, 1758
Populærnavn
Glansspinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektCallimorpha
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: - i sentral europa til Irak. i sørlige Skandinavia til Russland.
ett funn i Norge fra 1897.
Inndelt i

Glansspinner (Callimorpha dominula) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Glansspinner har et fargerikt og tydelig vingemønster i rødt, gult, oransje og svart. Glansspinner har mørke, blåsvarte framvinger. På hver framvinge er noen lyse gulhvite flekker. Bakvingene er røde med noen mørke, svarte flekker. Vingespennet er mellom 444 og  60 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Bakvingene er røde og svarte.

Kroppen kraftig farget i rødt og svart. Bakkroppen er normalt smal bakover og rød med en liten svart linje på oversiden av hvert ledd. Bakerst (anal – hårdusken) er svart.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene har forholdsvis korte, men kraftige hår, som er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Kroppen har på hver side har lyse små flekker i gul og hvit farge, som danner en langsgående punkt-linje på larvens kropp. Utvokst blir den ca. 5-6 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larven.

Glansspinner finnes på noe fuktige åpne steder, i skog, langs skogsveier og kraftlinjer. Den foretrekker åpen løvskog der sollys kan slippe inn. Den er helst dagaktiv og flyr ofte livlig ettermiddagen. Flygetiden er i juni til august.

Hunnen legger mellom 200 og 300 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små grupper eller enkeltvis.

Larvene lever på flere ulike planter. De lever av å gnage blad, både på urter og på trær. Den overvintrer ved næringsplantens rot, i ett av sine første stadier, ca. ti millimeter lang. Til våren fortsetter den å leve av de friske skuddene på planten. Larven er utvokst i mai.

Glansspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Puppen klekkes etter ca. fire uker.

Glansspinner lever i varme strøk, og er sjelden i skandinavia. Den kan være svært lokal og finnes inne et liten område. Samtidig er det en art som migrerer og kan derfor, under migrasjonen, finnes på mange slags ulike lokaliteter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Glansspinner er utbredt i Mellom-Europa fra Spania østover til Hellas, og til Irak. Nordgrensen er såvidt inn i sørlige Skandinavia, østover til Russland. Bare ett funn i Norge, fra Lærdal i Sogn og Fjordane i 1897. Det er siden ikke gjort funn av arten i Norge, derfor må en regne med at funnet skyldes migrasjon.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Callimorpha betyr vakker. Navnet dominula betyr liten herskerinne. På svensk heter den Fläckig glansspinnare, på engelsk Scarlet Tiger.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]