Geoffrey de Montbray
| Geoffrey de Montbray | |||
|---|---|---|---|
 Geoffreys store kirke er nå en del av Coutances-katedralen. | |||
| Født | 11. århundre | ||
| Død | 2. feb. 1093 Coutances | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
| Søsken | Amice de Mowbray | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
Geoffrey de Montbray (fransk: Geoffroy de Montbray)[1] (død 1093), biskop av Coutances (Constantiensis) i Normandie, var Vilhelm Erobrerens høyre hånd, en stor føydal prelat, administrator og kriger på siste halvdel av 1000-tallet i England og Normandie. Skribenten Orderic Vitalis har fortalt at Geoffrey var stolt av sin adelig bakgrunn, og var bedre kjent for sin militære enn sin kirkelige dyktighet; han viste mer om oppstilling av pansrete riddere enn å lede salmesyngende klerker.[2]
Geoffrey de Montbray var en av de mest betydningsfulle menn i Normandie og England i løpet av den siste halvdel av 1000-tallet. Som biskop av Coutances kom han med viktige bidrag til gjenopprettelsen av kirkelivet i vestlige Normandie. I England etter normannernes erobring i 1066, ble han en stor landeier. Han spilte en sentrale rolle i erobringen og okkupasjonen, men hans rolle som krigsherre har overskygget hans rolle som biskop (1049–1093). I moderne historiografi har han blitt presentert som et eksempel på en biskop av den gammeldagse type som i Normandie gradvis ble erstattet av mer reformvennlige prelater.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Geoffrey kom fra, som hans navn indikerer, fra Montbray i dagens franske departement Manche, nærmere bestemt Saint-Lô i dagens region Basse-Normandie, innenfor det daværende hertugdømmet Normandie.[4] Han kom fra en adelsfamilie, men dens opprinnelse er uklar. Orderic hevdet at Robert de Montbray, jarl av Northumberland, var hans nevø, noe som har ført til den antagelse at Roger de Montbray var hans bror.[5] Forfatteren av De statu, en kannik ved katedralen ved navn John, har kommet med ytterligere informasjon om Geoffreys andre søsken, og ikke bare på navnene til hans søstre, men også navngir en bror, Mauger,[5] eller Malger.
I 1049 fikk Geoffrey bispesetet Coutances, arrangert av hans bror Mauger.[5] Geoffrey ble innviet i Rouen den 12. mars 1049, antagelig av Mauger, erkebiskop av Rouen på denne tiden,[6] men ikke identisk med hans bror av samme navn. Senere det samme året ved kirkerådet i Reims det samme året ble han anklaget for simoni, det vil si at han hadde kjøpt sitt kirkelige embete.[7] I sitt forsvar hevdet Geoffrey at han var uten kunnskap at hans bror hadde kjøpt bispesetet for ham. Selgeren var bortimot helt sikkert hertug Vilhelm. Han eide det meste, om i hele Coutances, på denne tiden. Ved kirkerådet uttalte Geoffrey at da han hørte om transaksjonen forsøkte han å nekte sin ordinasjon og forsøkte å flykte. Hans forsvar var at han ble tvunget inn i posisjonen ved makt, således selv uskyldig.[7][8] Han fikk beholde sitt bispesete ved å sverge på sin gode tro.[7]
Hvor irregulær hans valg som biskop enn hadde vært, sto Geoffrey overfor store problemer som administrator av setet. Det var i dårlig forfatning [9] etter et århundre med stadige vikingangrep fra nordboere i Skandinavia. Det var også få kanniker, og ingen bøker, bibler eller utsmykning.[9] En lang rekke tidligere biskoper hadde bodd i Rouen eller Saint-Lô og vært altfor langt unna til være aktivt deltagende i gjenoppbyggingen. De få relikvier som var blitt berget var fra to tidligere biskoper, den hellige Lô og den hellige Rumpharius, var blitt oppbevart ved kirken St. Sauveur i Rouen. I løpet av sin tid som biskop fikk Geoffrey fullført byggingen av den romanske katedralen som ble påbegynt av hans forgjenger biskop Robert, og deler av dette byggverket har overlevd i dag under gotisk dekke.[3] Han rekonstituerte domkapitelet ved å tilbakekalle de kanniker som hadde blitt satt inn ved kirken Saint-Lô i Rouen og etablerte dets kirkehierarki. Det var også under hans tid han kirken fikk offisiell bekreftelse fra hertugen av Normandie for sine besittelser. Det er også bevis som knyter opprinnelsen av kulten til jomfru Maria til Geoffreys tid.[3]
Han skaffet midler fra andre adelige og fra deres krigsbytte på Sicilia til fullføre sin katedral som ble innviet i 1056. Sammen med biskop Odo av Bayeux, også en krigerbiskop som han selv, var han på slagmarken ved Hastings, og bidro til normannisk seier over angelsakserne og deres konge Harald Godwinson. Ved Vilhelm Erobrerens kroning var det Geoffrey av Coutances som ble kalt fram for å erklære at deres hertug var konge.
Hans belønning for å bidra til erobringen av England var et mektig len, dog spredt over 12 fylker. Geoffrey fulgte Vilhelm på hans besøk i Normandie i 1067, og da han var tilbake i England tok han ledende rolle i å slå ned bølgen av angelsaksiske opprør som brøt ut sommeren 1069. Mens Vilhelm marsjerte nordover for å slå opprør i Mercia og Northumbria, samlet Geoffrey sammen troppene som okkuperte London, Winchester og Salisbury og førte til seier mot opprørerne som beleiret festningen Montacute Castle i september 1069. I 1075 dro han igjen ut for slå ned jarlenes opprør, ledet av biskop Odo, og han beleiret festningen Norwich Castle og erobret den.
I mellomtiden hadde Vilhelm gitt Geoffrey betydningsfull lovmessige funksjoner, blant annet for Vilhelm selv oppholdt seg den meste av tiden i Normandie. I 1072 ledet Geoffrey den store rettssaken i Kent mellom de geistlige og biskop Odo (se Rettssaken i Penenden Heath), og omtrent på samme tid over de mellom abbeden av Ely og hans plyndrere, og mellom biskopen av Worcester og abbeden av Ely, og det er en del grunner til tro at han i 1086 fungerte som representant for den undersøkelsen som endte opp i Dommedagsboken. På omtrent samme tid fikk han også ansvaret for Northumberland. Han signerte også Forliket i Winchester, som etablerte erkebiskopen av Canterburys overherredømme over erkebiskopen av York.
Som biskop var Geoffrey tilstede ved Vilhelms begravelse i 1087, og ble deretter året etter med i store opprøret mot Vilhelm Rufus, Vilhelms nest eldste sønn som arvet England. Han gjorde Bristol til sin hovedbase, ettersom han hadde tilknytning til stedet (noe Domesday Book også viser) og hvor han bygd en stor festning. I kamphandlingene brente han Bath og herjet Somerset, men før slutten av året måtte han underkaste seg den nye kongen. Han synes å ha vært i Dover med Vilhelm Rufus i januar 1090, men etter at han trakk seg tilbake til Normandie døde han der tre år senere. Hans troskap til Vilhelm Rufus’ bror, hertug Robert Curthose synes å ha vært et stridsemne for Curthoses yngre bror Henrik da den sistnevnte overtok området Cotentin.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Også skrevet som Montbrai, Mowbray
- ^ Ordericus Vitalis (1854)): The Ecclesiastical History of England and Normandy, bind III, London: Henry G. Bohn, s. 17–18
- ^ a b c Dennis, Christopher (2012): The Career of Geoffrey de Montbray, Bishop of Coutances (1048–1093) and unus de primatibus Anglorum (‘one of the chief men of the English’) (PDF), History & Welsh History, Cardiff University, 2012
- ^ Keats-Rohan, K.S.B. (1999): Domesday People, A Prosopography of Persons Occurring in English Documents 1066–1166, I, Woodbridge: The Boydell Press, s. 228
- ^ a b c Allen, Richard (2009): The Norman Episcopate, 989–1110 (PDF), I, University of Glasgow, s. 176
- ^ Le Patourel, John (mai 1944): «Geoffrey of Montbray, Bishop of Countances, 1049–1093», The English Historical Review, 59 (234), s. 134
- ^ a b c Neveux, François (2008): The Normans; The Conquests that Changed the Face of Europe, overs. Howard Curtis, London: Constable & Robinson, Ltd., s. 85
- ^ Le Patourel, John (mai 1944): «Geoffrey of Montbray, Bishop of Countances, 1049–1093», The English Historical Review, 59 (234), s. 134, note 1.
- ^ a b Le Patourel, John (mai 1944): «Geoffrey of Montbray, Bishop of Countances, 1049–1093», s. 135
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Barlow, Frank (1983): The Norman Conquest and Beyond. London: Hambledon Press. ISBN 0907628192
- Freeman, Edward Augustus (1867): The History of the Norman Conquest of England, bind 1. Oxford: Clarendon Press
- Neveux, François (2008): The Normans; The Conquests that Changed the Face of Europe, overs. Howard Curtis, London: Constable & Robinson, Ltd.
- Round, J.H. (1909): Feudal England, London
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Chisholm, Hugh, red. (1911): «Geoffrey De Montbray», Encyclopædia Britannica. 11 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 616.