Salisbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salisbury
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Salisbury
Admin. grevskap: Wiltshire
Seremon. grevskap: Wiltshire
Status By (town)
Befolkning 44 450 (2004)

Salisbury (uttales 'Solsbree' eller 'Sauls-bree') er liten katedralby i Wiltshire, England. Stedet er administrasjonsby i Salisbury-distriktet. Det blir noen ganger kalt for New Sarum for å skape forskjell fra det opprinnelige bostedet i Salisbury, Old Sarum.

Stedsbeskrivelse[rediger | rediger kilde]

Salisbury jernbanestasjon er innfartsåren til byen med linje fra London, og er en regional jernbanekryssning mellom West of England Main Line og Wessex Main Line. Det er også sammenløp av flere hovedveger. Byen ligger sørøst av Wiltshire, nær Salisbury Plain.

Det er samløp mellom fem elver: Avon, Nabber, Ebble, Wylye (uttales 'Why-lee') og Bourne. Den endelige elven er Avon (gammel-walisisk for 'elv'), som flyter til sørkysten og ut i sjøen ved Christchurch i Dorset. Denne Avon-elven blir noen ganger referert til som Hampshire Avon for å skille den fra mange andre elver med samme navn i Storbritannia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Salisbury-katedralen med det høyeste spiret i Storbritannia.
Den store vestfronten av Salisbury-katedralen
Rester etter den gamle katedralen
Klosteret i katedralen er det største i sitt slag i Storbritannia

Byens opprinnelse går tilbake til jernalderen, og romerne kalte den for «Sorviodunum». Det var et slag mellom vest-sakserne og britene her, og da ble stedet kalt for «Searoburh». Normannerne bygget en festning og kalte den for «Searesbyrig» eller «Seresberi». Ved 1086, i Domesday Book («Dommedagsboken»), ble det kalt for «Salesberie». Stedet hvor festningen lå er nå kjent som Old Sarum og er ikke lenger bebodd. «Bury»-elementet i navnet er en form av «borough» som er beslektet i ord og stedsnavn i de fleste germanske språk. For en videre forklaring, se borough.

«Sarum» blir ofte blir feilaktig antatt å komme fra romersk eller normannisk som navn på den gamle byen og festningen, men «Sarum» kom i bruk da dokumenter ble skrevet på forkortet latin, og det var enklere å skrive «Sar» med en strek over «r» enn å skrive hele navnet «Saresberie». Denne sammentrekningen var også et felles symbol for det latinske ordendelsen «um». Det er for «Sar» med en strek over «r» kopiert som «SarUM». En av de første gangene man kjenner til bruken av «Sarum» er på segelet til Saint Nicholas Hospital, Salisbury, hvor det var i bruk i 1239. Biskop Wyville (13301375) var den første biskop som beskrev seg selv som «episcopus Sarum». (En full beskrivelse av temaet står i «The Victoria History of Wiltshire», Vol. VI, pp. 93-94).

Den første katedralen ble bygget ved Old Sarum av biskop Osmond (senere helgenforklart) mellom 1075 og 1092. En større bygning ble deretter bygget på samme sted rundt 1120. Det dårlige forholdet mellom geistligheten og de militære styrkene ved Old Sarum ledet til at man besluttet å bygge katedralen et annet sted. Det nye stedet ble byen New Sarum, kjent som Salisbury. Stedet skal etter sigende ha blitt valgt ved skyte en brennende pil fra Old Sarum, skjønt dette er en opplagt legende når man tar distansen i betraktning. Det har også blitt sagt at pilen traff en dåhjort som løp videre før den falt om og døde på det stedet som katedralen nå står.

Etter at valget var tatt ble byggingen av den nye katedralen begynt av biskop Richard Poore i 1220, det samme året man også betraktet at byen ble grunnlagt. Hoveddelen ble fullført på kun 38 år og er et mesterstykke på tidlig engelsk arkitektur. Steinene kom fra Old Sarum. Spiret, som er 123 meter (404 fot) høyt, ble bygget senere og er det høyeste spiret i Storbritannia. Katedralen ble bygget på en grusseng med uvanlig smal grunnvoll på en halv meter med trepåler.

Katedralens bibliotek inneholder den beste utgaven av de fire gjenværende originale kopier fra 1812 av Magna Carta.

I 1386 ble en stor mekanisk klokke installert i Salisbury-katedralen. Den er det eldste overlevende mekaniske klokke i Storbritannia og sannsynligvis også i verden.

Romanen Sarum: The Novel of England (1988) av Edward Rutherfurd er en fiktiv gjenfortelling av Salisburys historie.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Rikt musikkliv sommertid i Salisbury.

Salisbury har et marked på tirsdager og lørdager og har holdt et regulært marked siden 1227. På 1400-tallet ble markedsområdet markert med steinkryss som skilte de ulike yrkene og varene. I dag er det bare området for fjærfe (Poultry Cross) som er igjen, men i tillegg er støttepilar blitt bygget i 1852.

I 1226 bevilget kong Henrik III biskopen av Salisbury et brev for å holde et marked som varte i 8 dager fra festen for Jomfru Marias himmelferd den 15. august. I de påfølgende århundrene har datoen for markedet blitt forskjøvet, men i dens moderne betydning blir et underholdningsmarked fortsatt holdt på det samme stedet i tre dager fra den tredje mandagen i oktober. Det er fortsatt en gammel lov som gjelder som slår fast at markedet kan flyttes hvis katedralen stenger.

Salisbury er godt rustet med kunstnere og det er mange kunstgallerier i byens sentrum. På 1700-tallet gjorde John Constable en rekke feirete landskapsmalerier med motiver som blant annet viser katedralspiret og landskapet rundt. Salisburys årlige kunstfestival, International Arts Festival, blir holdt på slutten av mai måned og til begynnelsen av juni og har et variert program med teater, levende musikk, dans, offentlige skulpturer, gateforestillinger og kunstutstillinger.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Salisbury – bilder, video eller lyd

Bilder fra Salisbury[rediger | rediger kilde]