Domkapitel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kapitel og biskop

Domkapitel eller kapitél (lat: capitulum ecclesiae cathedralis) er eller var en forsamling av prestene som var knyttet til en domkirke og var domkirkens styrende organ. Domkapitelet hadde bl.a. i oppgave å sikre en verdig og høytidelig liturgi. Domkapitlene fikk etterhvert mange rettigheter i kirkestyret, bl.a. retten til å velge biskop, og forvaltet ofte store inntekter fra kirkegodset. De enkelte medlemmene av domkapitelet kaltes kanniker. Lederen av domkapitlet ble titulert som praepositus eller decanus og hadde et lederansvar. Etter reformasjonen mistet domkapitlene i Norge det meste av sin tidligere makt, selv om han ikke inndrog kapitelsgodset.[1] Ved Konsilet i Trient ble kapitlenes makt også redusert innen den katolske kirke.

Domkapitlet som domstol[rediger | rediger kilde]

Domkapitlet var en institusjon som hadde som sin primære oppgave å sørge for rett levesett og rett lære blant prester og ansatte i kirken, men skulle også ta seg av skolestell, hospital, fattighus, lærespørsmål m.m. Domkapitlet var et organisert prestefellesskap, og fungerte både som kulturelt fellesskap, eiendomsfellesskap og juridisk domstol. Det var en gammel institusjon, fra annen halvdel av 1100-talet, som overlevde som del av kirkeordningen også etter reformasjonen. Men domkapitlet fikk tildels nye oppgaver og ble svekket utover 1600-tallet. De juridiske oppgavene ble færre etter at eneveldet var blitt innført, men domkapitlet dømte fortsatt i ekteskaps- og sedelighetssaker og i saker som gjaldt den indre geistlige disiplinen. Når domstolen dømte i ekteskaps- og sedelighetssaker ble den også kalt «Tamperett»[2] eller «Kapittelrett», og fra tidlig 1700-tall betegnet med fellesnavnet Konsistorialrett. Når den dømte i saker mellom prester og medlemmer av menigheten, ble den kalt «Prosterett».[3]

Domkapitlet som institusjon eksisterte frem til domstolreformen i 1887, men var under avvikling helt fra slutten av 1700-tallet. På slutten av 1600-talet ble det også opprettet en Sakristirett som dømte i lokale saker om rett livsførsel, utukt, lære osv.

Domkapittelprotokoller inneholder rettsreferater fra saker som handler både om skilsmisser, embedsansettelser, trosdiskusjoner og uenighet om økonomiske transaksjoner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lund, Kjell T.: Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997, side 394-395
  2. ^ Egil Gulbrandsen: Juridisk leksikon, Oslo (1980), side 193
  3. ^ Kristian Hansson: Norsk kirkerett, Oslo (1953), side 19