Coutances

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coutances
Coutances
Coutanceskatedralen

Våpen

Land Frankrike Frankrike
Region Basse-Normandie
Departement Manche
Areal 12,51 km²
Befolkning 9 546 (1999)
Bef.tetthet 763,07 innb./km²
Høyde 12 m - 150 moh
Nettside Nettside

Coutances er en by og kommune nordvest i Frankrike. Den er sous-préfecture (underprefektur) i departementet Manche i regionen Basse-Normandie og har om lag 9 000 innbyggere. Stedet er kjent for sin jazzfestival, Jazz sous les pommiers, og som bispesete og Coutanceskatedralen, Cathédrale Notre-Dame de Coutances.

Geografi[rediger | rediger kilde]

L'église Saint-Pierre.

Coutances ligger på Cotentinhalvøya, 12 km fra vestkysten. Sentrum ligger på en odde hvor katedralen er det høyeste punktet. Nedenfor renner Soulles, en kystelv og sideelv til Siena. Byens topografien har stundom gitt byen kallenavnet «Toledo Cotentin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hovedstaden til den galliske stammen unellerne fikk det romerske navnet Constantia i 298 e.Kr. under regimet til keiser Konstantius I (på latin Constantius Chlorus). Området rundt ble på latin kalt for pagus Constantinus, noe som senere forte til at halvøya ble hetende Cotentin.

Den første biskopen var sankt Saint Ereptiolus (Éreptiole) på 400-tallet.

Byen ble ødelagt av vikinger i 866, og siden ble den erobret, sammen med resten av Cotentinhalvøya, av normannerne og underlagt hertugdømmet Normandie. Det var først på 1000-tallet ved ankomsten av den nye biskop, Geoffrey de Montbray, Vilhelm Erobrerens høyre hånd, som førte til at byen ble gjenfødt og fikk ny blomstring og katedral i romansk stil. Den ble innviet i 1056. Senere ga biskop Hugues de Morville (1208–1238) domkirken sin gotiske form etter at den franske kongen invaderte Normandie i 1204.

Under religionskrigen eller hugernotterkrigen i 1562 ble katedralen plyndret av hugenottene. De fanget biskopen Arthur de Cosse og tvang ham til å sitte baklengs på et esel med dyrets hale i hendene.

Fram til 1569 hadde biskopen av Coutances også jurisdiksjon av kanaløyene.

Tidlig på 1700-tallet sørget byens ordfører, baron Duhamel, for en omforming av byplanen hvor det ble bygget hus og boulevarder som avlastet sentrum. Det ble også dannet parker.

Under den andre verdenskrig, den 17. juli 1944, ble byen bombet og hvor det for første gang ble benyttet napalm. Over 300 mennesker ble drept. Hovedansvarlig for oppbyggingen var arkitekten Louis Arretche som forsøkte å finne tilbake til byens tidligere jeg, men med moderne fasiliteter.

Politikk og økonomi[rediger | rediger kilde]

Jernabanestasjonen Gare de Coutances
Ødeleggelsene under den andre verdenskrig var store. Operasjon Cobra: «En gang var det en kirke her», ca. 14. august 1944.
Fra byens middelalderpark

Byen har tradisjonelt ligget innenfor det politiske spektrum, noe resultatene fra ulike valg viser. Økonomien er sentrert rundt jordbruksprodukter. En ost som bærer byens navn er godt kjent, og det er også en egen storferase ved navn SOCOPA.

Et firma som produserer høyteknologi som trykte kretser, Elvia, er basert i Coutances.

Historisk sett har Coutances vært kjent som den juridiske hovedstad i området med sin høyesterettsdomstol og andre rettsinstanser.

Det finnes tre høgskoler (Prévert, Germain, Guerard) og en landbruksskole. Coutances er en by i Frankrike som har fleste skoler i forhold til befolkningsantallet.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Coutanceskatedralen er en av de mest betydningsfulle bygninger i normannisk arkitektur og inneholder et kapell og glassvinduer dedikert til helgenen Marcouf. Biskopen av Coutances utøvde kirkelig jurisdiksjon av kanaløyene fram til reformasjonen.

Coutances huser også en velkjent botanisk hage og et kunstmuseum.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]