Genetisk modifisert organisme

Genetisk modifisert organisme (GMO) er enhver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som ved såkalt gensløyd har fått endret, tilført eller fjernet ett eller flere gener som kan nedarves.

Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. Ifølge kritikere er disse teknologiene foreløpig upresise og bruken av dem er omstridt blant annet på etisk, biologisk, medisinsk og økonomisk grunnlag.

Anvendelse

Utbredelse

Genmodifiserte organismer har blitt utviklet innen de fleste organismegruppene. Mest kjent er de genmodifiserte kulturplanter (soya, mais, bomull, raps, bete, tobakk, potet, ris) som blant annet er modifisert til å kunne tåle visse plantevernmidler eller selv produsere insektgifter. Kulturplanter har også blitt modifisert slik at næringsinnholdet i planten endres, et eksempel er «golden rice» der ris ble modifisert for å inneholde beta-karoten. Innen farmasøytisk industri er genmodifiserte bakterier i stand til å produsere for eksempel insulin og andre kompliserte, organiske molekyler i mengder og til priser som ville vært umulig uten disse.

USA og Argentina produserer hele 80 % av verdens GMO. USA produserer 60 % mens Argentina produserer 20 %.

Fordeler

De viktigste fordelene tilhengere av genmodifiserte organismer hevder kan oppnås gjennom bruk av slike produkter er:

Genmodifisert mat:

• Økte avlinger
• Sterkere avlinger
• Bedre næringsinnhold
• Bedre smak, konsistens eller utseende

Miljømessige faktorer:

• Økt motstand mot ugress og insektangrep; mindre bruk av sprøytemidler
• Lavere avhengighet av gjødselprodukter
• Produksjon av nye forbindelser, for eksempel vaksiner
• Bruk av mikroorganismer i opprenskning og kontroll av forurensning
• Transgenet brytes ikke nødvendigvis ned i næringskjeden». Dette utgjør "en reel risiko for alvorlige implikasjoner for miljøets sunnhet, inkludert sikkerheten for mennesker" ifølge forskere ved Universitetet i Guelph i Ontario, Canada, 2009.

Medisinske og veterinærmedisinsk bruk:

• Farmasøytiske proteiner i melk fra dyr
• Xenotransplantasjon (organtransplantasjon fra dyr til menneske)
• Dyr som modeller for menneskelige sykdommer
• Dyr som er motstandsdyktige mot egne sykdommer

Historie

I 1982 var produktutviklere i det amerikanske kjemiselskapet Monsanto de første som modifiserte genene i en plante – en soyabønne. De første dyrkingsforsøkene med genmodifisert soya tilpasset selskapets herbicid, Roundup, såkalt «Roundup Ready Soybean», startet i 1987. Selskapet har i dag en markedsandel varierende fra 70-100% på forskjellige genmodifiserte vekster.

Kritikere frykter at GM-organismer kan innebære helsefare. En undersøkelse offentliggjort i 2012 tyder, f. eks, på at rotter foret med Roundup-ready mais har en betydelig overhyppighet av ulike kreftformer.

Kontrovers

Skepsis

De europeiske landene har tradisjonelt vært skeptiske til å ta i bruk genmodifiserte planter på grunn av usikkerhet rundt effektene på mennesker og miljø, samtidig som det gjennomføres relativt lite forskning på matvaresikkerheten rundt GMO i uavhengige forskningsmiljøer. I USA, Canada, Brasil, Argentina og Kina har dyrkingen av enkelte genmodifiserte planter (særlig soya, mais, bomull) i stor grad overtatt for deres naturlige artsfeller, og Europa åpner stadig for dyrking og import av flere arter. Det foregår noe forskning på området, men foreløpig er fagmiljøene svært uenige i sine risikovurderinger av GMO.

I Norge har to offisielle utredningsinstitusjoner for GMO motsatte syn på om GMO er sunne og bærekraftige produkt. GenØk (senter for biosikkerhet) advarer mot GMO mens Mattilsynet er nøytrale til GMO.

Noe av skepsisen vedrørende GMO tar utgangspunkt i at ingen ennå har bevist at det er sunt å spise genmodifisert mat. Det finnes svært lite forskning omkring konsekvenser av langvarig eksponering av genmodifisert mat. Det meste av forskningen på GMO skjer i de bedriftene som produserer de ulike GM-organismene. Denne industrien driver også en aktiv lobbyvirksomhet overfor amerikanske politikere. USAs statlige organisasjon for matvaresikkerhet (FDA) har hittil ikke ønsket å la forbrukerne få innblikk i hvilke matvarer som er genmodifiserte og har derfor avslått merking av matprodukter. Kun 25 % av alle amerikanere tror de har spist mat som er genmodifisert.

Det er ikke bevist at det er bærekraftig å dyrke genmodifiserte organismer i naturen. Tvert imot er det flere studier som taler for det motsatte. En del modifiserte plantearter blir solgt som spiredyktige frø, der dyrkerne må kjøpe nye hvert år fordi planten i seg selv er steril. Dette skal dels sikre ukontrollert spredning, samtidig som bruker får en større avling og bedre sikkerhet for at den overlever til den er i hus.

Mye av skepsisen mot genmodifiserte planter går på de mulige effektene av å slippe løs disse genene i naturen. Mange av de modifiserte genene er resistensgener, eller gener som gjør avkommet av en plante steril. Faren for spredning av resistensgener fra kulturplantene til skadegjørere er også tilstede, Ensidig bruk av noen få plantevernmidler vil øke presset på skadegjøreren og kan kunne fremprovosere resistens i langt raskere takt enn hvis ulike midler ble benyttet.

I Norge er det forbudt å dyrke genmodifiserte planter, men det ble i 2008 tillatt å selge mat med genmodifisert innhold. Det har vært svært liten debatt om dette. Man slipper å merke matproduktet med «modifisert» så lenge det er under 0,9% genmodifisert materiale i maten. Slik er regelverket etter krav fra EU. Generelt forsøker Norge å praktisere et føre-var prinsipp.

Matvaresikkerhet

Det er stor uenighet i spørsmålet om GM-mat er sunn eller helseskadelig.

Noen argumenterer for at den globale matkrisa kan løses ved hjelp av ny teknologi, og noen mener at denne teknologien vil bli en politisk & økonomisk sovepute som forhindrer en reell endring av forbruk og global ressursfordelig. En ny rapport initiert av FN og Verdensbanken fremhever at GM-planter ikke bør bli et bærende element for å møte verdens matvarebehov.

Alarmerende norske funn

Gjennom norsk forskning utført av GenØk – Senter for biosikkerhet, er det i forsøk påvist at rotter tar opp genmodifisert materiale gjennom tarmen og at dette materialet seinere kan finnes i flere indre organer. Disse funn er oppsiktsvekkende da forkjempere av GMO lenge har påstått at et opptak av genmodifisert materiale i menneskekroppen ikke er mulig.

En økning av de eksisterende kroniske sykdommer

Skeptikerne mener at den mest sannsynlige helseeffekten relatert til GMO-konsum vil medføre en ytterligere økning i allerede eksisterende kroniske sykdommer som allergier, matintoleranse, lavgradig intoksikasjon, immundepresjon og stoffskifteendringer. Disse antagelsene og hypotesene støttes av en del forsøksdyr-eksperimenter som ikke er fulgt opp på grunn av manglende bevilgninger. Det finnes ingen kliniske eller epidemiologiske studier på mennesker, husdyr eller viltlevende dyr som kan avklare problemstillingene.

Genmodifiserte produkter i norsk fiskeoppdrett

De vanligste GM-plantene som mais og soya, egner seg dårlig for norske dyrkningsforhold, noe som kanskje forklarer hvorfor GM-mat har relativt liten aktualitet i det norske medier. Norske fiskefôr-produsenter opplever imidlertid situasjonen annerledes. En stadig større andel av fiskemelet som brukes i fôr til oppdrettsfisk erstattes nå av planteråstoffer som mais og soya. Siden 60% av all soya er GM, blir det stadig dyrere og vanskeligere å fremskaffe GM-frie planteråvarer. Mattilsynet godkjente derfor i fjor 19 prosesserte GM-planter til bruk i fôrproduksjon. Oppdrettsnæringa beroliger med at de foreløpig ikke tenker å bruke GM-fôr, mye på grunn av europeiske konsumenters GM- skepsis. Dette viser at GM-mat har aktualitet i Norge og at konsumenter har makt. At norske fôrprodusenter kan bruke GM-råvarer i fôrblandingene har imidlertid nærmest blitt oversett av norske medier. Noe som er urovekkende, da en reell offentlig GM-debatt forutsetter at media sette saken på dagsorden.

Vitenskapelig uenighet og usikkerhet omkring mulige miljø- og helseeffekter, samt uklarheter omkring hva krav til samfunnsnytte, bærekraft og etiske aspekter innebærer, taler for at Norge bør opprettholde sin restriktive holding og håndheve føre-var prinsippet. Myndighetene kan dermed avslå søknader om bruk av GM-produkter dersom det er usikkerhet omkring eventuelle skadelige effekter. Norge har et internasjonalt ry som pådriver for føre-var prinsippet og ivaretakelse av miljø- og helsesikkerhet i forhold til GM-produkter. For å opprettholde denne anerkjennelsen er det viktig at kravene Genteknologiloven stiller håndheves, samt at myndighetene støtter opp om forskning innen biosikkerhet og legger til rette for offentlig debatt som har til hensikt å klargjøre begrepene samfunnsnytte og bærekraftig utvikling.

GMO ustabilitet – patenter og risikovurderinger

Både i Amerika og i Europa stilles visse minimumskrav for å kunne få patent på en GMO-linje. Et slikt krav er DUS-testen. Denne krever at produktet skal være distinkt, uniformt og stabilt. I tester har det vist seg at transgenene (i 5 av 5 testede GMO-linjer) ikke var stabile..

Biologisk mangfold

GMO-avlinger truer biologisk mangfold og økologisk landbruk

På verdensbasis er ca. 80% av alle GMO-avlinger genmodifisert til å tåle store doser ugrasmidler. De resterende ca. 20% av GMO-avlingene er genmodifisert slik at de selv produserer gift i hele plantens levetid. Noen GMO-avlinger er også en kombinasjon av disse. Dvs. at de både tåler store doser ugrasmidler og produserer gift i hele plantens levetid. Mange anerkjente forskere har hevdet at bruken av GMO-avlinger bare vil medføre økt bruk av gift i landbruket. Det er en kjent sak at både ugras og skadeinsekter over relativt kort tid utvikler resistens mot gift. Det betyr at GMO-industrien stadig må utvikle nye typer GMOer og enda giftigere sprøytemidler for å ta knekken på ugras og «skadeinsekter» som har utviklet resistens. Over tid vil dette antakelig bidra til mer gift i miljø, mat og vann.

Internasjonal politikk

I noen land er GM mat enda ikke regulert og hvordan ulike land regulerer GM mat varierer. Land som har tillatelser på plass, fokuserer primært på å undersøke risikoen for forbruker helse. Land som overvåker GM mat, regulerer vanligvis også GM mat generelt, ved å regne med helse og miljøsikkerhet, i tillegg til kontroll og handel-relaterte saker (f.eks som testing og merking av GM mat) .

Ifølge WHO utgjør sannsynligvis ikke genmodifisert mat som har blitt godkjent for det internasjonale markedet en risiko for menneskelig helse, fordi ingen effekt på menneskelig helse har blitt påvist i populasjoner som helhet der GMO mat har blitt tillatt. WHO mener videre at det kommer sannsynligvis til å bli legalisering i flere land, på grunn av hvordan debatten rundt GM mat har utviklet seg.

Norsk politikk

Krav til sikkerhet og samfunnsnytte

I Europa er Norge det eneste landet som krever dokumentasjon på at GM-organismene er biologisk bærekraftige og samfunnsnyttige. Bioteknologinemnda har formulert en rekke spørsmål som fokuserer på disse tema og konkluderer med at de mangler tilstrekkelig informasjon for å besvare disse grunnleggende spørsmål.

Strid mellom norske forvaltningsorgan

Direktoratet for naturforvaltning (DN) anbefalte i juni 2008 Miljøverndepartementet og åpne for importert av 2 ulike GM-maistyper, mens de frarådet import av GM oljeraps. Bioteknologinemnda på sin side frarådet import av alle tre produkter.

DN sier i sin begrunnelse:

"DN anbefaler å godkjenne alle de omsøkte bruksområder (Maislinjen NK603 er søkt importert og brukt til videreforedling, mat og fôr, men ikke dyrking). Dette begrunnes med at man ikke har identifisert noen helse- eller miljørisiko forbundet med produktet. Samtidig foreligger det etter DNs syn ikke opplysninger knyttet til samfunnsnytte, etikk eller produktets bidrag til en bærekraftig utvikling som bør tillegges avgjørende vekt ved en endelig beslutning."

Bioteknologinemnda sier i sin begrunnelse:

"Bioteknologinemndas flertall (14 av 15 medlemmer) anbefaler avslag da søker ikke har lagt fram dokumentasjon som belyser maislinjens mulige samfunnsnytte, innvirkning på bærekraftig utvikling, samt etiske forhold. Nemnda etterlyser også mer informasjon ang. næringsinnhold."

En av GM-mais variantene som DN ønsker å tillate er resistent mot ugrassmiddelet Glufosinat, som er forbudt i EU (med unntak av ved epledyrkning). Glufosinat kan forårsake både akutte og kroniske skadevirkninger på pattedyr og mennesker, inkludert mulige skader på forplantningsevne og foster, samt reduksjon i artsmangfoldet i dyrkningsområdet.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Genetically modified organisms – bilder, video eller lyd

• GenØk Det offisielle norske kompetansemiljøet innen GMO-relatert risikovurdering
• Norges Bondelag om GMO
• GMO-kritisk rapport fra Navdanya.org