Greenpeace
| Greenpeace | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Type | Ideell stiftelse | ||||
| Org.nummer | 955 354 206 | ||||
| Stiftet | 1971 | ||||
| Hovedkontor | Amsterdam, Nederland | ||||
| Kumi Naido | |||||
| Donasjoner | Mottar kun fra private personer | ||||
| Nettside | greenpeace.no | ||||
Greenpeace er en økonomisk og politisk uavhengig internasjonal miljøorganisasjon. Greenpeace Norge ble stiftet 22. august 1988 og Truls Gulowsen er leder.[1][2]
Greenpeace finansieres bare av sine støttemedlemmer og gaver, og tar aldri imot bidrag fra stat eller næringsliv. Gjennom ikke-voldelige aksjoner, informasjonsarbeid og lobbyvirksomhet settes søkelyset på miljøproblemer og løsninger på disse. Med kontorer i over 40 land, hundrevis av eksperter og nesten tre millioner støttemedlemmer har Greenpeace reell politisk innflytelse.
Innhold |
Greenpeace Norden [rediger]
Greenpeace ble etablert i Danmark i 1982, i Sverige i 1983, i Norge i 1988 og i Finland i 1989. I mai 1998 ble organisasjonene i Norge, Sverige og Finland slått sammen til én, med hovedkontor i Stockholm. I mars 1999 ble også Danmark en del av Greenpeace Norden.
Oppbygning og struktur [rediger]
Greenpeace er en internasjonal organisasjon hvor det internasjonnale hovedkontor er i Amsterdam, Nederland. Videre har organisasjonen 28 nasjonale eller regionale kontorer rundt om i verden, og er representert i over 42 land. De nasjonale og regionale kontorene støtter mindre grupper med lokal forankring.
Historie [rediger]
Opprinnelig var forløperen for Greenpeace-komiteen «Don't Make A Wave Committee», som i 1971 forsøkte å stoppe amerikanske kjernevåpenforsøk i Alaska. Protestene stoppet ikke USA fra å detonere bomben. Selv om testen ikke utløste hverken jordskjelv eller tsunami, vokste opposisjonen da USA annonserte at de ville detonere en bombe fem ganger kraftigere enn den første. Don’t Make a Wave komitéen tok senere navnet Greenpeace. På noen år spredte Greenpeace seg til flere land og begynte å protestere mot andre miljøspørsmål, som kommersiell hvalfangst og giftig avfall.
Greenpeace Norden ble opprettet i 1999 gjennom en sammenslutning av de nasjonale Greenpeace-kontorene i Danmark, Sverige, Finland og Norge med ca. 90 000 medlemmer og hovedkontor i Stockholm og avdelingskontorer i København, Oslo og Helsingfors. Greenpeace har hatt flere skip med navnet Rainbow Warrior. Deriblant et som ble senket av fransk etterretning i Auckland havn 10. juli 1985.
Skipsflåten [rediger]
Organisasjonen er kjent for sine båter (Greenpeace-skip) som brukes ved aksjoner og informasjonsarbeid. I dag har organisasjonene en luftballong, flere gummibåter og motorskipene Arctic Sunrise, Esperanza, Argus og Rainbow Warrior III.[3]
Rainbow Warrior III [rediger]
Til organisasjonens 40-års jubileum i 2011 har Greenpeace bestilt en 57 meters båt som skal erstatte dagens Rainbow Warrior. Seilskipet til 32 millioner Euro ble designet av skipsarkitetene ved Gerard Dijkstra & Partners, Nederland og blir bygget ved Fassmer Shipyard, Tyskland. Skipet vil ha halv-automatisk mast, blir drevet hovedsakelig ved vind og seil, men vil ha mulighet til å bruke en diesel-elektrisk Volvo Penta-motor. Båten har mulighet til å operere i alle klimatisk områder i verden, utføre forskningsaktiviteter, sjøsette gummibåter i røff sjø og vil ha helikopterdekk.
Båten vil inneha flere, grønne løsninger. Bortsett fra å bruke vindkraft ved bruk av seil og gjenbruk av varmen fra motoren, vil båten også ha et miljøvennlig, biologisk renseanlegg for kloakken og gråvann fra bestetningen.[4][5][6]
Kjente kampanjer [rediger]
- I tre uker i august 2008 kjørte Greenpeace an kampanje mot nedhogging av Indonesias skoger. Palmene ble kuttet ned for å fremstille palmeolje. Greenpeace la særlig vekt på at Dove bruker denne planteoljen i sine produkter.
- I mai 2007 annonserte Apple at de skulle kutte ut de farligste kjemikaliene i produktene sine. Uttalelsen kom etter sterkt press fra Greenpeace og Apple fans som hadde alliert seg. Kampanjen de lagde ble tildelt en Webby-award.
- I 2007 allierte Greenpeace seg med andre store miljøorganisasjoner. Sammen samlet de inn over 1,5 millioner underskrifter mot nedhogging av regnskogene. Kort tid etter forteller Argentina at de vil lage sin første lov mot nedhogging av regnskog.
