Typologi (arkeologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arkeologi

Tommarp kloster 02.JPG

Disipliner
Metode
Terminologi
Datering

Typologi er, innenfor arkeologien en metode for relativ datering av arkeologiske funn. Metoden går ut på å ordne funn i rekkefølge basert på materiale, form eller andre attributter. Denne måten å datere gjenstander på er basert på prinsippet om at gjenstander i fra en gitt periode på et gitt sted har gjenkjennelige og bestemte attributter; at de er typiske for kulturen eller samfunnet som produserte dem. Et annet viktig prinsipp er at stilarter forandrer seg gradvis over tid. Dette vil si at gjenstander som er produsert samtidig vil være like, mens gjenstander som er produsert med mange århundrers mellomrom vil være ulike. Slik kan man sortere funn etter hvor like de er, og på denne måten bygge opp en relativ kronologi for et område.

Metoden er beskrevet som evolusjonistisk, og er faktisk basert på Charles Darwins teorier om artenes opprinnelse. En pionér innenfor dens utvikling var den svenske 1800-talls arkeologen Oscar Montelius, som lagde lokale typologier over bronsealdergjenstander fra flere regioner i Europa. Den typologiske sekvensen var viktig i utviklingen av teoriene i den kulturhistoriske arkeologien.

Seriasjon[rediger | rediger kilde]

En videreutvikling av den typologiske sekvensen er seriasjon, hvor større samlinger av funn settes inn i kronologier eller serier. Innenfor seriasjon finnes det igjen to metoder.

I kontekstuell seriasjon er det tidsrommet stilen var i bruk som styrer serien. En pionér innenfor denne typen seriasjon var den britiske arkeologen William Flinders Petrie som på 1800-tallet brukte metoden for å sortere og datere graver i Diospolis Parva i Egypt.

En annen variant er frekvensiell seriasjon. Her dokumenteres og sorteres det proporsjonale antallet, altså frekvensen, av en stilart. Det antas at en stilart gradvis blir mer populær over tid, til dens popularitet når en topp for så å gradvis forsvinne. En annen antakelse er at en stilart som er populær på en lokalitet vil være like populær på en annen. På denne måten kan funnsammensetninger settes i sekvenser slik at de som er like alltid er sammen.