Norsk malurt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk malurt
Norsk malurt fra Trollheimen
Norsk malurt fra Trollheimen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Artemisia norvegica
Fr.
Norsk(e) navn: norsk malurt
Hører til: malurtslekta,
korgplantefamilien,
Asterales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Norge, Uralfjellene og Skottland [1]

Norsk malurt (Artemisia norvegica) er en plante i korgplantefamilien. Dette er en viktig plante innen norsk botanikk pga. dens spesielle globale og nasjonale utbredelse.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Norsk malurt er lavvokst, 5-25 cm høy, og har flikete blader. Blomstene ser ut som bleke prestekrageblomster der (tungekronene) er plukket bort. De har en diameter på rundt 1 cm.

Forekomster i Norge[rediger | rediger kilde]

Norsk malurt er lite utbredt i Norge, den er kun funnet i Hjelmeland (Skardheia), Jondal (nordsiden av Vasslifjellet) og i og rundt Trollheimen (blant annet Grøvudalen i Sunndal, i Oppdal og Einunndalen i Folldal). I Trollheimen-Dovre-området er planta ganske vanlig på rabber, berghyller og elveører. Den regnes til de sørlige unisentriske fjellplantene i Norge.

Norsk malurt kom trolig som en tidlig innvandrer etter istida og etablerte seg der det ble tidlig isfritt. Den ble etterhvert utkonkurrert. Den norske malurten har i dag bare tre atskilte voksesteder i verden, nemlig i Norge, i Storbritannia og i Ural i Russland.

Lenge var norsk malurt bare kjent fra Trollheime-Dovre-området, men i 1954 ble den funnet på Skardheia i Hjelmeland av en realskole-elev[2] – dette ble stadfestet på slutten av 1960-tallet av Leif Ryvarden, og på tidlig 1990-tall ble det fastslått at et funn var gjort i Jondal i Hardanger, også dette funnet var gjort av en skoleelev flere år tidligere ,- var denne arten.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.ukbap.org.uk/UKPlans.aspx?ID=112
  2. ^ Mathiesen, Bjarne (1987): «En kuriositet», i Blyttia 45:58
  3. ^ Moe, B., M. Sætersdal og G. Flatabø 1994. Norsk malurt, Artemisia norvegica, funnet i Jondal i Hardanger. Blyttia 52:17.