Den felles landbrukspolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den felles landbrukspolitikk, kjent på engelsk som Common Agricultural Policy (CAP), er betegnelsen på EUs system for landbrukspolitikk, og i det subsidier til landbruket. CAP omfatter om lag 44 % av EUs totale budsjett (49 milliarder euro for 2005).[1] Subsidiene i CAP garanterer produsentene en minimumspris for produktene og direkte utbetalinger av subsidier for bestemte avlinger. Forskjellige reformer av CAP er under arbeid, blant annet en omlegging av subsidiesystemet.

CAP opprettes[rediger | rediger kilde]

En felles landbrukspolitikk ble foreslått av Europakommisjonen i 1960, hensikten var å samordne de seks opprinnelige EU-landenes politikk på området så man kunne få en fri flyt av landbruksvarer innen unionen. Bøndenes organisasjoner og spesielt Frankrike ønsket en sterk statlig kontroll med landbrukssektoren.

I 1962 hadde tre viktige prinsipper blitt slått fast som styrende for CAP; et enhetlig marked, fortrinnsrett for unionen og finansiell solidaritet. Siden det har CAP vært et sentralt ledd i EUs institusjonelle system og har også tatt en stor del av EUs budsjett.

CAP blir ofte forklart som resultatet av et politisk kompromiss mellom Frankrike og Tyskland: Tyske industrivarer skulle få tilgang til det franske markedet, i motytelse ville Tyskland hjelpe til å betale for fransk landbruk.

Mål[rediger | rediger kilde]

Områder dekket av CAP
CAPs system for prisintervernsjon dekker bare noen landbruksprodukter:

Landbruksprodukter under EUs eksterne handelsregler er mer omfattende enn under selve CAP. Hensikten med det er for å begrense konkurransen mellom produkter produsert i EU og alternative importvarer.

De opprinnelige mål for CAP ble definert artikkel 33 i Roma-traktaten:

  1. å øke produktiviteten, ved å støtte tekniske fremskritt og sørge for optimal bruk av produksjonsfaktorene, spesielt arbeidskraft.
  2. å sørge for en rimelig levestandard for bøndene
  3. å stabilisere markedet for jordbruksprodukter
  4. å sikre tilgjengeligheten av jordbruksprodukter
  5. å sikre konsumentene mat til fornuftige priser

CAP anerkjente behovet for å ta hensyn til de sosiale strukturene i landbruket og de strukturelle og naturlige forskjeller mellom de ulike landbruksregionene og å tilpasse de nødvendige justeringer deretter.

Hvordan CAP virker[rediger | rediger kilde]

CAP er et integrert system med ulike tiltak som vedlikeholder råvarepriser innen EU og ved å subsidiere produksjon. CAP har tre hovedmekanismer:

  • Toll legges på bestemte produkter ved import til EU. Tollsatsen settes så prisen på verdensmarkedet blir lik EUs interne prismål. EUs prismål (e. target price) er den høyest ønskelige pris for produktet innen EU.
  • En intern intervensjonspris fastsettes. Hvis den interne markedsprisen går under intervensjonsprisen så vil EU støttekjøpe produktet for å få prisen opp til intervensjonsnivået. Intervensjonsprisen settes lavere enn prismålet. Pris på en vare innen EU kan bare variere i området mellom prismål og intervensjonspris.
  • Subsidier betales til bønder som dyrker bestemte avlinger. Bakgrunnen for dette var å oppmuntre bøndene til å velge disse avlingene og bidra til selvforsyning. Subsidier ble generelt betalt i forhold til størrelsen på landområdet hvor en bestemt avling ble dyrket, i stedet for den totale størrelsen på avlingen. Pågående reformer av subsidiesystemet er nå i ferd med å fase ut subsidier for bestemte avlinger; i stedet får man en flat subsidiering basert på areal under dyrking og for å ta i bruk miljøvennlige metoder for dyrking. Denne endringen vil redusere, men ikke eliminere den økonomiske drivkraften bak overproduksjon

Endringen i subsidiesystemet er ment å være gjennomført innen 2011, men de ulike landene står fritt til å bestemme hvordan det nye systemet skal gjennomføres. Storbritannia har for eksempel vedtatt å benytte de to subsidiesystemene parallelt og for hvert år overføre en større andel av totalsubsidiene til den nye ordningen. Andre land har valgt å vente for så å endre hele systemet i ett.

CAP påvirker også EUs handelspolitikk. Noen utenforstående land har forhandlet frem kvoter som lar de selge bestemte produkter innen EU uten toll. Slike avtaler er typisk inngått med land som har hatt tradisjonelle handelsforbindelser med et medlemsland.

CAP søker også å fremme harmonisering av lovverket innen EU, da motstridende lover i medlemslandene kan lage problemer for samhandelen landene mellom. Eksempel på harmonisering er regulering av konserveringsmidler eller fargestoffer for mat, bestemmelser for emballasje, bruk av hormoner eller liknende på dyr brukt i matproduksjon. Arbeidet med å fjerne alle slike skjulte juridiske handelshindre er ennå ikke avsluttet.

CAPs utgifter i forhold til område

CAP finansieres gjennom EAGGF – European Agricultural Guidance and Guarantee Fund. Reformer av CAP har gradvis redusert andelen av EUs totale budsjett, men CAP forbruker fremdeles nesten halvparten av EU budsjettet. I de senere år er det Frankrike som har fått mest tilbake fra CAP. De ti nye medlemslandene som tilsluttet seg i 2004 har mange bønder, og flere av dem ville med det opprinnelige systemet ha gått forbi Frankrike i subsidier. Som endel av overgangsordninger for disse landene får de mindre i støtte fra CAP enn de opprinnelige 15 EU landene. Problemet med hvor mye de nye medlemslandene skal motta i støtte når overgangsordningene er gjennomført har allerede bidratt til franske bidrag til reform av CAP og ytterlige endringer ansees nødvendig for å balansere EUs budsjett.

Kritikk av CAP[rediger | rediger kilde]

CAP har siden det ble opprettet fått kritikk fra forskjellige hold. på tross av den omfattende kritikken har det vist seg vanskelig å gjøre omfattende endringer. En grunn til til det er at endringer i CAP må skje enstemmig; alle EUs medlemsland må støtte nye regler.

Mot utviklingsland[rediger | rediger kilde]

En kritikk har vært at subsidiene CAP gir til EUs bønder bidrar til å ødelegge markedsmuligheter for produsenter i utviklingsland. Samlede landbrukssubsidier innen OECD (EU, USA, Japan osv) er mer enn Afrikas samlede bruttonasjonalprodukt (311 milliarder dollar mot 301 milliarder dollar). En annen tilknyttet kritikk er feil bruk av ressurser; i 2005 gav for eksempel EU[2] 43 milliarder euro i u-hjelp, mens man bevilget 49 milliarder euro til CAP. Ifølge UNDPs Human Development Report 2003 så fikk hver ku i EU 913 dollar i subsidie i år 2000, gjennomsnittlig årsinntekt i Afrika sør for Sahara var 490 dollar mens samme gruppe fikk 8 dollar i utviklingshjelp per person i året.[3]

Kunstige høye matpriser[rediger | rediger kilde]

CAPs prisintervensjon skaper kunstig høye matvarepriser i EU, anslagene for hvor mye dette koster forbrukerne varierer fra 15-80 %.[4] Grunnet de kunstig forhøyede matvareprisene betaler europeiske forbrukere en regressiv forbruksskatt (avtakende med økende inntekt). Generelt er det slik at med økende inntekt bruker man mindre prosentmessig på mat, de kunstig forhøyede matvareprisene har derfor størst negativ betydning for de med lav inntekt.

Andre sider ved CAP[rediger | rediger kilde]

CAP blir også kritisert for å favorisere stordrift og derved ødelegge for mindre gårdsbruk. Fra miljøhold har CAP tidligere blitt kritisert for å favorisere driftsformer som ikke tar hensyn til miljøet. Fra 2003 har imidlertid støtteordningene blitt lagt om for å ta større hensyn til miljøet.

Jordbruksstøtte og areal[rediger | rediger kilde]

Fordeling av landbruksareal i EU

I EU er Frankrike, Spania og Polen de største landbruksnasjonene; som «gamle» EU nasjoner (dvs før 2004) mottar Frankrike, Spania og Tyskland en stor del av EUs jordbruksstøtte gjennom CAP. Frankrike har historisk vært det landet som sterkest har støttet CAP, men blir nå hardt presset av andre medlemsland, særskilt Storbritannia, på reform og reduksjoner i CAP.

Fordeling av overføringer under CAP i 2004

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BBC om CAP (engelsk)
  2. ^ Oversikt over EUs aktiviteter innen utvikling (dansk)
  3. ^ Human Development Report 2003 (engelsk) (PDF)
  4. ^ Kritisk vurdering av CAP fra den svenske tenketanken Timbro (engelsk) (PDF)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]