Den alminnelige lovgivningsprosedyre
Den alminnelige lovgivningsprosedyre er den prosedyre som benyttes av Den europeiske unions (EUs) lovgivende institusjoner i over 90% av alle rettsakter.[1] Prosedyren innebærer at både Europaparlamentet og Rådet må godkjenne Europakommisjonens lovforslag.
[rediger] Historie
Denne lovgivningsmetoden ble innført ved Maastricht-traktaten i 1993 og er hjemlet i Roma-traktaten artikkel 251. Prosedyren ble utvidet i Amsterdamtraktaten i 1999. Prosedyren ble kalt medbestemmelsesprosedyren ettersom både Rådet og Parlamentet måtte godkjenne lovforslag, i motsetning til den vanligste prosedyre på den tiden der Parlamentet bare hadde en rådgivende funksjon. Etter Lisboa-traktatens ikrafttreden 1. desember 2009 er dette den ordinære lovgivningsprosedyre i EU, og prosedyren fikk den nåværende betegnelse.
[rediger] Referanser
- ^ Halvårlig redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker – Stortinget, 4. mai 2010. Utenriksdepartementet. Besøkt 18. november 2010.
[rediger] Kilder
- Utenriksdepartementets omtale av Lisboa-traktaten, Europaportalen
- Europakommisjonens beskrivelse av prosedyren (dansk)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
