Johannes Ording
Johannes Ording (født 19. januar 1869 i Drammen, død 25. januar 1929 på Stabekk) var en norsk teolog. Han var far til historiker Arne Ording.
Han ble cand. theol. 1893, universitetsstipendiat 1903 og var professor i systematisk teologi 1906–26. 1894–1900 var han kapellan ved Johanneskirken i Kristiania. Ording var den betydligste representant for den tyskinspirerte liberale retning innen teologien som rundt århundreskiftet også fikk innpass i Norge. Han var omstridt som liberal teolog og da han ble ansatt som professor i statsråd 27. januar 1906, gikk kirkeminister Christopher Knudsen av, og den konservative professor Sigurd Odland sa fra seg sin stilling i protest. Opprettelsen av Menighetsfakultetet, som fikk rett til å utdanne prester som holdt på kirkens bekjennelse og den konservative teologi, ble en direkte følge av utnevnelsen. Biskopene J.C. Heuch og Jens Frølich Tandberg var kritiske til den liberale teologi og var aktive motdebattanter til Ordings liberale syn i det som omtales som Kirkestriden. Ording hadde også mange som støttet hans syn og biskop Kristian Schjelderup beskriver ham som "sentralfiguren i et av de bitreste teologiske oppgjør i hele vår historie". Han omtales også av teologen Sigmund Mowinckel som "et edelt og humant kristenmenneske som aldri kunne slippe den tro at godheten er den sterkeste makt i livet".
Verker [rediger]
- Den religiøse erkjendelse, dens art og vished (1903)
- Den kirkelige bekjendelse (1904)
- Gammel og moderne kristendomsopfatning (1906)
- Den kristelige tro (1915)
- Teologien (1920)
- Kristelig etik (1927)
Eksterne lenker [rediger]
Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual) 
